1 år med depresjon, angst, sinne

det var akkurat 1 år siden jeg fant ut at jeg var gravid. 1 år siden jeg tok abort fordi exen sa han skulle drepe seg selv hvis ikke. og 1 år med depresjon, angst og følelsen av sinne mot meg selv, verden og han. Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Jeg har prøvd å tilgi han, sakt at jeg er glad i han og ikke angrer oss. men jeg gjør. jeg angrer ennå alt, jeg føler at livet mitt har lenger ikke så mye mening når jeg ikke gjør annet en å finne måter på å koble ut. så jeg har startet med hasj. det begynte når jeg fikk en ny venninne i klassen og så ble jeg hekta.. jeg går ikke en dag uten å tenke «shit jeg må ha noe nå, vært fall før jeg skal sove! jeg klarer enkelt å sovne.. men jeg er redd for å sove. jeg har forferdelige mareritt om esken hele tiden. jeg kan drømme om at han puler andre jenter, gnir det inn i trynet mitt.. forteller meg jeg ikke er vert noe. å alt jeg drømmer om har skjedd før. det er bare fucked opp hvis jeg får si det sånn på en annen måte. jeg kan også drømme at vi har det fantastisk. sammen igjen, glad i hverandre. men så vokner jeg opp og er sint hele dagen. jeg går ikke en dag uten å se meg selv minst 10 ganger i speilet og begynner å grine. jeg har det helt jævlig med meg selv og jeg trenger hjelp nå det vet jeg. men jeg hater at jeg trenger hjelp! jeg hater at han er grunnen jeg trenger noe slags hjelp for å klare å leve med meg selv. jeg ser virkelig ikke grunnen til at jeg fortjener dette.. hvorfor må jeg lide. hvorfor kan jeg bare ikke bli glad igjen og normal. jeg ser ingen framtid hvor jeg kan bli glad. jeg ser ingen framtid hvor jeg vil klare å komme over dette. det eneste som hjelper er hasj. hasj har ikke engang alltid den chille effekten de fleste får.. men jeg vil heller være stressa og redd for å bli tatt av bruken av hasj en sint, deprimert og patetisk jeg føler når jeg ikke er rusa på noe. jeg vil bare tenke på noe annet. koble ut. så spm mitt er.. er medisiner bedre en hasj. fins det en måte å få kontroll på rusmisbruket. eller ett alterativ som får meg til å slutte være så sint

Kvinne, 17 år fra Akershus

RUStelefonen svarer:

Vi forstår at du har det vondt, og at du bærer mange sinte følelser mot eksen din. Det er ikke så vanskelig å forstå at du gjør det. Men sinne er følelser som ofte går over, og med tiden så kjenner du nok at sinnet ditt mot han legger seg. Ikke fordi hans handlinger blir mer forståelige, men fordi sinne er en følelse som først og fremst går ut over en selv, og derfor er det bra at følelsene etter hvert blir mindre påtrengende. Selv om det er en klisjé, så er det noe i at med tiden til hjelp, så blir det meste lettere.

Vi forstår at du ikke kan se grunnen til at du fortjener å ha det sånn. Vi tenker at det er bra at du forstår at du ikke fortjener å ha det vondt. Ingen (i hvert fall ikke de fleste) fortjener å ha det vondt. Likevel så har vi alle det vondt i blant, noen oftere enn andre, og noen vondere enn andre. Det som er viktig å huske på da, er at ting alltid blir bedre. Når du føler det som verst, og har det så vondt som du aldri har hatt det, så er det alltid slik, at det blir bedre. Alle erfaringene du gjør deg nå, gjør at motgang etterhvert blir mindre uutholdelig.

Det er ikke uten grunn at enkelte som har det vondt, søker trøst i rusen. Det er fordi rus kan gi en pause i alle de vonde følelsene. Men denne metoden å løse problemer på, er en midlertidig en. Du vil ikke få det bedre på sikt av å røyke hasj eller ruse deg på andre ting. Sjansen er heller  større for at rusingen vil gjøre ting verre. Både fordi du da ikke lærer deg å bearbeide hendelsene, men ruser det bort, og fordi at du risikerer å bli avhengig av rusmidler. Dessuten er det slik at de fleste rusmidler forstyrrer de naturlige prosessene i hjernen, og kan gjøre at negative følelser blir sterkere. Derfor er det nok andre måter å komme seg gjennom dette på som er mer fornuftig av deg. Samtaler, psykisk støtte, hvile, gode opplevelser og tid, kan gjøre alt bedre for deg. Noen ganger trenger man hjelp fra andre, og det å innse det, er den største styrken av alle. Om medisiner er løsningen for deg, kan vi ikke svare på. Først og fremst tenker vi at du trenger noen å snakke med.

Vi håper at du søker den hjelpen du kan få. Vi anbefaler deg å ta en tur til legen din og be om å få en psykolog. Hvis legen kun ønsker å skrive ut medisiner til deg, så bør du være bestemt på at du vil ha psykologhjelp også/i stedet. Alternativt kan du dra til helsestasjon for ungdom, eller snakke med helsesøster på skolen din. Det er også slik at foreldre ofte er støttende og forståelsesfulle når barna har det vondt.  Derfor kan den beste støtten av alle, være den støtten man får av foreldrene. Men det vet du best selv, om dette er noe foreldrene dine og du kan snakke om. Til sist vil vi også tipse deg om Mental Helses hjelpetelefon, 116 123. Der kan du snakke anonymt med noen om vanskene du opplever.

Vi ønsker deg masse lykke til videre!