Min fetter har vært misbruker siden tenårene. Han var verdens greieste og alltid god på bunn. Nå er han snart 40. Han og jeg har ikke hatt så mye kontakt de siste årene, men de siste gangen vi har prates har det vært greie samtaler. Vi er en liten familie som tar vare på hverandre og min fetter her har fått mye hjelp til både relatert til rusen og andre ting. Han har aldri vist noe takknemlighet for hjelpen han har fått og hans livsstil har gått mye utover oss i familien. Han krever og krever men gir bare «dritt» tilbake. Han tåler ikke å bli avvist, har en truende oppførsel ovenfor sin egen mor (som nå er blitt syk av han og hans væremåte – sliter med angst, tør ikke å si han i mot lengre). Han sender truende meldinger på telefon og grensen for min far, ble nådd da han sendte truende meldinger til min mor. Min far er svært oppbrakt over dette og har lyst å kutte ut hele «guttungen» for han orker ikke mer. Har stått på for min fetter i over 25 år! Hva kan vi gjøre i slike situasjoner? Han ødelegger både min tante og mine foreldre. Min fetter har nok en livserfaring vi andre ikke kan tenke oss, men når han oppfører seg på denne måten og bare skal løse problemer med knytteneven vet vi ikke annet enn å trekke oss tilbake – er lei av å «synes synd» på han. Han er voksen og må ta ansvar for sine handlinger vel? En annen ting er at han påstår han er rusfri og skal gjøre alt så godt igjen, men hvorfor da innlede et forhold med truende meldinger? Jeg vet ikke jeg, tror han lyver så han tror på det selv. Jeg forstår at rusmisbrukere er syke og personligheter forandres.
Kanskje dette ikke er det rette stedet og spørre, vi vet vel for lite om rusmisbrukere og deres livsstil, men vi som er «pårørende» må vel og får lov å si at nok er nok?
Kvinne, 40 år fra
RUStelefonen svarer:
Vi forstår godt at situasjonen er vanskelig og frustrerende, og at det er vanskelig å vite hva dere skal gjøre. Det er nok mange pårørende av rusavhengige som kjenner seg igjen i deres situasjon. Det gjør det kanskje ikke enklere, men det kan være en liten trøst at dere ikke er alene.
Du sier at «han er voksen og må ta ansvar for sine egne handlinger». Det er vi enige med deg i. Fetteren din er voksen, og fortjener å bli behandlet som en voksen. Og det innebærer at dere kan forvente at han ter seg som en voksen. At han er rusavhengig fritar han ikke fra å være respektfull.
Han har som du skriver, vært misbruker siden tenårene. Hele tiden har dere vært støttende og tatt vare på han – uten at han har blitt rusfri av den grunn. Dette sier vi fordi det er mange pårørende som frykter at situasjonen skal forverres for den rusavhengige om de starter å sette grenser, trekker seg unna eller til og med bryter kontakten. Skal han bli rusfri, må han selv ta tak i situasjonen, med bistand fra hjelpeapparatet.
At så mange rundt han skal ha det dårlig på grunn av han er ikke rettferdig. Men å sette grenser og å slutte å involvere seg, er selvfølgelig lettere sagt enn gjort. Akkurat det er det nok også mange pårørende som kjenner seg igjen i. Dere kan jo starte med å snakke sammen om hvordan dere kan klare å sette grenser for dere selv, og ta et skritt om gangen. At fetteren din også får vite at dere gjør dette, kan også være greit. Det finnes noen organsiasjoner for pårørende av rusavhengige. Vi anbefaler dere å ta kontakt med en av disse. En av de største på feltet er NKS veiledningssenter, som du kan finne kontaktinformasjon til her.
Vi legger også ved noen linker med informasjon til pårørende av rusavhengige.
Norsk helseinformatikk: Å være pårørende- rus og psykisk sykdom
Pårørendesenteret i Oslo (PIO-senteret)
Lykke til!
Jeg er under 18 år
Presse/andre henvendelser