Mannen min drikker

Mannen min drikker. Vi har ikke vært sammen i mer enn snart 2 år, men har allerede gifta oss, og alt kunne egentlig vært bare fryd og gammen! Men drikkinga hans legger en mørk skygge over forholdet vårt. Burde sett tegna tidlig og kanskje holdt meg unna? Da jeg møtte ham hadde han akkurat hatt en blodpropp, og derfor drakk han ikke unormalt mye pga medisiner. En og annen sprekk bare… Men siden ca mai 2014 har han drukket hver dag og til tider aaaaalt for mye. Nå er det ille. Kan ta dagen idag som et eksempel; Jeg kom fra jobb kl 15. Registrerte skjelvende at han ikke hadde vært ute av huset. Lå «heldigvis» på sofaen og sov. Hadde drukket. Skal ikke så mye til før han er sørpe full for tiden… Husker de gamle alkoholikernes fra gamle tider som trengte bare ei pils for å bli «i form» igjen… Trist… Da han våkna etter noen timer drakk han seg frampå igjen til han sovna nok en gang. Jeg prøvde å kose meg en lørdagskveld alene igjen,men la meg kl 22, da mannen fortsatt var full og sov. Våkna av at han jekka seg ei øl. Sto opp og spurte om han ikke heller skulle legge seg, men det var for døve ører. La meg igjen og hørte at nok en vindunk ble åpna. Sto opp da det var blitt mistenkelig stille. Da hadde han sovna på sofaen igjen. Prøvde å snakke med ham, men taleevne og blikk var helt på jordet. Jeg blir så fortvila! Så da sitter jeg her da… Har faktisk skjenka meg et glass vin selv for å roe ned skjelvinga…føles ikke bra! Han sover igjen. Klokka er bikka 03, og det blir nok atter ei søvnløs natt på meg… HJELP! Det skal da vel ikke være slik? Hva i all verden skal jeg gjøre? Vet at det ikke nytter å mase om problemet, men det har så absolutt ikke hjulpet å «være snill» heller…. Setter stor pris på svar! Har ingen å snakke med om problemet heller da vettu, for jeg er jo så glad i den han EGENTLIG er innerst inne, og vil ikke at andre skal vite…. Hører med til historien at han har hatt lengre perioder tidligere som han har drukket tett. Håper så inderlig at det kan bli bedre! Slik det er nå kvier barna mine ( og hans) seg på å komme på besøk, og det er så ufattelig trist!

Kvinne, 41 år fra Hedmark

(Overskriften er tilpasset innholdet. Admin.)

RUStelefonen svarer:

Det virker ganske klart at alkohol er tema dere bør snakke sammen om. Det er nødvendig, hvis dere skal unngå at dette blir såpass ille at forholdet tar slutt. Hvis dere ikke får til det alene, kan dere få hjelp. Det beste stedet å få slik hjelp, i alle fall et godt sted å begynne, er et familievernkontor. Mange har også god nytte av å snakke med et Veiledningssenter for pårørende.

Det går ikke an å tvinge noen til en dialog (om alkohol) hvis de ikke vil selv. Skal dere få til en god løsning sammen, forutsetter det gjensidig vilje, åpenhet og dialog. For det blir feil hvis du skal bestemme hvordan han skal leve sitt liv. Du er tross alt ikke moren hans, og han er en voksen mann. Hvis han ikke vil snakke og setter seg på bakbeina, kan det være nyttig for deg å tenke på hvordan du vil ha det i ditt eget liv. Hvordan ser ting ut for deg når du velger ut fra deg selv og dine behov? Det er viktig at du tenker gjennom et slikt scenario nøye på forhånd, og kanskje får hjelp til det.

Du forteller at du har skjenka deg et glass vin selv for å roe ned skjelvinga nå som du er fortvilet. Det er jo ganske naturlig, og slik vi forstår deg har du ikke et alkoholproblem. Kanskje du og mannen din kan bli enige om hvor ofte og hvor mye dere skal drikke sammen? At dere blir enige om å bare drikke en eller to ganger i uka, f.eks. når dere spiser middag sammen? Det er mange muligheter hvis dere får til en god dialog om saken.