Jeg er redd for å bli alkoholiker

Hei!

Jeg har de siste årene begynt å drikke mye mer enn jeg noen gang har gjort. Det startet med diagnosen «skadelig forbruk», som vil si at jeg ofte skader meg selv når jeg er full. Jeg har alltid drukket mye og alltid vært selvskader så den diagnosen tok jeg ganske lett på når jeg fikk den. Jeg drakk sjeldent alene, somregel alltid sammen med noen, selv om det gjerne var 2-3 ganger i uken i en periode – så jeg klarte jeg å stoppe igjen. Men når jeg først startet å drikke, så klarte jeg aldri å stoppe, så kunne gjerne drikke til neste dag.

Den siste tiden har jeg merket en endring. Jeg blir ikke lengre fyllesyk, slik jeg ble før. Jeg er oftere på polet enn jeg noen gang har vært og jeg merker abstinensene kommer så fort jeg ikke får alkohol. Pengene flyr og jeg bruker mye mer penger på det enn jeg trodde. Må drikke så ofte som mulig, og helst hvert fall et glass eller to hver dag eller annen hver dag, også «dritfylla» 1-2 ganger i uken, men alene eller sammen med noen.

Jeg drikker MYE mer alene nå enn før. Jeg har begynt å skjule alkoholen hjemme, jeg tør ikke å si ifra at jeg går ut på byen lengre fordi jeg er redd for å bli dømt for å drikke, alkoholen ødlegger skolegangen, hverdagen min og planer jeg har med venner og familie. Flaska blir det jeg velger først. Hele «problemet» mitt startet med at jeg drakk for å glemme andre ting jeg har blitt utsatt for, og det ga meg en slags frihet fra angsten og depresjonen. Nå føler jeg bare at jeg må drikke og har gått ut av telling på antall ganger jeg har kjørt politi og ambulanse det siste halv året. Hvor mange ganger jeg har våknet og trodd jeg skulle dø av smerter eller ikke våkne igjen når jeg har sovnet…

Det verste er at jeg var en av de siste i venninegjengen til å drikke, jeg var en av de som ble tatt av «presset» og likte det ikke, og jeg har selv vokst opp med en stefar til alkoholiker og jeg husker jeg ikke skjønte meg på hvordan noen klarer å bli alkoholiker. Liksom det å våkne opp og ta seg en øl etter en fyllekule, det gjør jeg selv ikke enda, men er redd jeg ikke er langt unna. Jeg har foreslått antabus som en behandling, men jeg vet ikke om det vil funke.

Men jeg er livredd for å ende opp som alkoholiker, forstår virkelig ikke hvordan dette har utviklet seg en gang…. mulig, tror jeg er, disponibel til å skape avhengig i forhold til gener, men ja..

Kvinne, 25 år fra Telemark

RUStelefonen svarer:

Utifra det du skriver får vi ikke helt tak i hva du lurer på, men vi skjønner at du ikke har det godt, og at du er redd for å ende opp som alkoholavhengig. Du forteller at du føler at du må drikke så ofte som mulig, og at det har blitt mer og mer den siste tiden. Dette gjør deg redd, og du lurer på om antabus kan være en god behandling.

Vi tenker at du gjør rett i å være bekymret for alkoholinntaket ditt, det høres ut som at du allerede opplever det som problematisk. Det virker også som at du har gjort deg noen tanker om situasjonen du er i siden du lurer på om Antabus kan være noe for deg. Slik vi ser det kan Antabus være et hjelpemiddel for personer som vil regulere sitt alkoholinntak, men det er sjeldent nok som behandling alene. Du skriver at du bruker alkohol for å slippe å tenke på ting som har skjedd deg tidligere, og for å få pause fra angst og depresjon. Hvis du begynner med antabus vil ikke det hjelpe deg med alle disse vanskelige tingene som er årsaken til at du velger å drikke alkohol. Antabus vil kun føre til at du blir fysisk dårlig hvis du drikker. Derfor tror vi at det er lurt å få hjelp med det som er vanskelig i tillegg til at du kan bruke antabus. Med andre ord, at du søker hjelp for ditt problem hos lege som kan henvise deg til psykolog /terapeut/ruspoliklinikk.

Vi håper at dette svaret var til hjelp for deg, hvis vi har misforstått hva du lurte på er du velkommen til å skrive til oss på nytt, eller du kan kontakte oss på chat eller telefon.