Både jeg og kona mi er glad i et glass vin eller to, men jeg har gradvis blitt mer og mer forsiktig. Vi er relativt voksne som småbarnsforeldre og jeg mener både med rollen vår som forbilde og rent helsemessig så må vi passe litt ekstra på. Problemet er bare at kona ikke tenker det samme. Hun har kanskje bare en alkoholfri dag i uken, og i arbeidsuken er det «kjørbar» om morgenen som er hennes filosofi. 3 halvlitere eller glass vin per kveld, og en til halvannen flaske vin alene en lørdagskveld. Jeg har prøvd mange ganger å ta det opp med henne, men det er ingen forståelse å møte. Jeg tror hun innerst inne vet at det ikke blir lett å redusere. Jeg har noen ganger tenkt at jeg burde snakke med fastlegen hennes, få han til å «skremme» henne. For hun er nemlig veldig bekymra av natur. Jeg er redd for at familiehverdagen rakner en dag. Fordi hun mister lappen en tidlig morgen, for at hun mister grepet og ikke takler arbeid eller familie, blir syk, at barna oppdager det… Konkret spørsmål: Kan jeg ringe fastlegen hennes og diskutere med henne? Eller ville legen bare avvise meg med noe taushetsplikt eller etikk-regler?
Mann, 44 år fra Oslo
RUStelefonen svarer:
Vi forstår veldig godt at dette er en vanskelig situasjon for deg. Og det er nok helt sikkert et temmelig «touchy» tema for henne også. En ting dere begge kan tenke på, er at dette er vanskelig for alle. Hvis dere klarer å få til en god dialog om temaet alkohol, er det veldig gode muligheter for at du/dere/hun unngår de problemene du nevner. I og med at alkoholbruk er et såpass vanskelig tema, fører det lett til konflikter og ubehagelige situasjoner når det tas opp. For å unngå dette, er det i de fleste tilfeller nesten en forutsetning at man får en eller annen form for hjelp til å snakke sammen om det. Da mener vi ikke nødvendigvis et behandlingsopplegg, men kanskje et familievernkontor.
Du spør om det har noe for seg å snakke med legen hennes. Du kan alltids ta opp dette med legen, han kan ikke snakke med deg om kona di, men han kan ta imot en bekymring fra deg. Legen har uansett ingen mulighet til å «intervenere» dersom kona di ikke selv ønsker hjelp. De eneste som eventuelt kan pålegge henne å gjøre noe med alkoholinntaket er barnevernet. Det kan kanskje bli litt drastisk å sende dem en bekymringsmelding, men det er de eneste som kan «tvinge» henne.
En mulighet er at dere sammen går til et familievernkontor og diskuterer hvordan dere sammen kan komme fram til en løsning ved hjelp av dialog og samarbeid. Det aller beste hadde jo vært om dere kunne lage konkrete retningslinjer for alkoholbruk for dere begge. Hvis du legger det frem som et felles prosjekt for bedre samliv og helse. Det blir vanskeligere hvis dette skal bli en situasjon der elt dreier seg om hennes bruk av alkohol.
Du kan også kontakte Veiledningssenteret for pårørende i Oslo. De gir veiledning over telefon og samtaler på stedet, både individuelle og gruppesamtaler. Dere kan gå dit sammen etterhvert hvis hun vil. Vil hun ikke, kan du kontakte dem på egen hånd.