Amfetamin

Jeg har en kamerat på 34 år som av og på har brukt hasj og amfetamin siden han var ca. 20 år. De siste 3 årene har han mistet 3 jobber pga at rus har vært viktigere enn jobb. Han ser ut til i perioder og ville prøve alt han kommer over, men ikke heroin. Jeg er i kontakt med hans far, som har snakket med legen sin. Det legen sier er at d ikke finnes hjelp til en som ikke innser at han har ett problem. Hva er det som gjør at det tar så lang tid å nå gjennom til han slik at han selv ser at han har ett problem? Hva kan jeg si til han eller gjøre for å få fortgang i prosessen? Vet det er ønsketenkning å tro at han gå til 5 dagers uke på jobb rett etter lang periode med misbruk . Han er så heldig at han har en far som har forståelse for hans situasjon, der han har fått mulighet til å begynne med 2-3 halve dager i uken. Nå har det endt opp med at han har sluttet helt å jobbe. Bør hans far kreve at han går på jobb? Eller skal han bare håpe på at når kontoen til sønnen et tom så kommer han krypende til korset? Erfaringsmessig så klarer han bare være nøktern i Max 2-3 uker i jobbsammenheng før det sklir ut igjen til både helg og ukedager. Hva er det egentlig som gjør det så vanskelig å slutte med amfetamin? Han har jo dager helt uten, men det er vell på samme tid som kontoen er tom. Såkalt ufrivillig slutta med alt.

Kvinne, 40 år fra Rogaland

RUStelefonen svarer:

Du har mange spørsmål i forbindelse med vennen din som bruker hasj og amfetamin. Vi vil gå igjennom det ett for ett, men det er ikke så lett å gi deg noe sikkert svar. Hvorfor noen velger å ruse seg, fortsette med det, hva skal til for å få noen til og slutte og hvorfor de ikke gjøre noe med – ja det kan skyldes så mange ting. Den eneste som i grunnen kan gi svaret på det er den som har problemet.

Du spør først om hva det er som gjør at det tar så lang tid å nå gjennom til han, slik at han selv ser at han har et problem? Han vet nok at han har et problem, men du må kanskje innse at det du tenker på som et problem er kanskje ikke hans problem. Litt satt på spissen, kan ditt problem være at han er rusavhengig, mens hans problem er noe helt annet. Mange trives faktisk med å ruse seg, de har det bra og vil ikke ha noen endring. De liker rusen, livet er kjedelig uten rus, de har blitt vant til å være ruset og synes livet er komplisert og vanskelig å takle uten bruk av rusmidler, de føler press fra venner, noen opplever at de får abstinenser (kjipe bivirkninger) etter at de har brukt narkotika, noe som gjør at de bruker mer for å døyve abstinensene. Han er nok også blitt avhengig av narkotika. Andre igjen innser at de har et problem, men de har ikke lyst til å innrømme det for andre eller snakke om det. Så kort sagt, vil ikke han snakke om det som problem er det ikke noe du kan gjøre med det.

Hva du kan si til han eller gjøre for å få fortgang i prosessen er heller ikke godt å si. Vi antar at du med «prosessen» mener å få han til å innse at han har et problem og gjøre noe med det. Som nevnt er det ikke stort du kan gjøre hvis han ikke vil snakke om det, men får du han i tale kan du jo ta en bekymringssamtale med han. Vi legger ved en guide til en bekymringssamtale, les igjennom og forbered deg før samtalen. Vi håper du finner gode tips og råd du kan bruke i den. Guiden er spesielt utviklet for de som er bekymret for andres bruk av rusmidler, men kan også brukes i andre sammenhenger så som penger, oppførsel o.l. Den inneholder retningslinjer som kan hjelpe deg å avgjøre om det faktisk eksisterer et problem, hvordan du kan ta opp din bekymring, hvordan du kan støtte og gi informasjon, og evt. motivere vennen din til å oppsøke profesjonell hjelp.

Hvordan skal jeg bruke guiden?

Guiden er et sett av retningslinjer og anbefalinger utviklet for å hjelpe noen som har et rusproblem. Noen av retningslinjene, som f.eks. «tips om kommunikasjon,» kan være nyttig i mange ulike situasjoner, mens andre, som f.eks. «hva skal jeg gjøre i et medisinsk nødstilfelle?» er veldig spesifikke, og kanskje ikke treffende for den det gjelder. Alle mennesker er unike, og det er viktig å skreddersy hjelpen så man imøtekommer personens behov. Retningslinjene passer ikke nødvendigvis for alle og enhver som har et cannabisproblem, og problemer med cannabis kan også være knyttet til problemer med alkohol, andre stoffer og/eller mentale problemer.

Her følger noen tips for kommunikasjon med en som bruker cannabis:

• Vær rolig når du snakker med personen, og ikke vær urimelig.
• Spør personen om hans/hennes rusbruk i stedet for å komme med antakelser.
• Når personen er ferdig med å snakke, gjenta det han/hun har sagt (slik du har forstått det) så han/hun kan få sjansen til å rette opp eventuelle misforståelser.
• Snakk konkret om personens handlinger, heller enn å snakke om hans/hennes personlighet/karakter.
• Bruk uttalelser som begynner med «jeg» heller enn uttalelser som begynner med «du». F.eks.: “Jeg opplever at jeg blir bekymret/sint/frustrert når du….» i stedet for: “Du gjør meg bekymret/sint/frustrert…»
• Hold deg til saken, nemlig personens rusbruk og evt. psykiske problemer uten å bli dratt inn i krangler eller diskusjoner om andre tema.
• Ikke kritiser personens rusbruk.
• Prøv å unngå betegnelser som «alkoholiker», «nervervrak» eller andre negative beskrivelser av personen.

Hva hvis personen ikke er villig til å endre seg?

• Unngå negative tilnærminger som skaper skyldfølelse, slik som straffeprekner/moralisering. Dette bidrar sjelden til endring.
• Unngå forsøk på å kontrollere personen ved bestikkelser, sutring/syting, trusler, gråt o.l.
• Ikke bruk rusmidler sammen med personen.
• Ikke ta over ansvaret for personens plikter.
• Ikke lag unnskyldninger eller dekk over for personen.
• Ikke nekt personen grunnleggende behov som mat, klær og husly (men gi ham/henne heller ikke penger til det).

Vi håper at guiden kan være til hjelp for deg og gjøre det lettere å ta opp et vanskelig tema. Tenk godt igjennom hva du vil si og formuleringene før samtalen, og la deg ikke avspore under samtalen. Hvis han blir sint, unnvikende, angriper deg eller lignende betyr det ikke at han ikke har hørt hva du sier og kanskje vil han tenke over det som har blitt sagt. Det kan derfor være lurt å avtale et nytt møte hvis du tror han trenger tid på å tenke over det du har sagt.

Hvis han ønsker hjelp for problemet må han kontakte fastlegen sin som kan henvise han videre til behandling.

Ditt neste spørsmål er om hans far bør kreve at han går på jobb? Eller skal han bare håpe på at når kontoen til sønnen et tom så kommer han krypende til korset? Svaret på det er heller ikke så lett å gi for vi vet ikke nok om situasjonen mellom far og sønn. Ofte vil det være slik at foreldre strever fryktelig for å redusere skader av rusbruk, og vil hjelpe barna sine. Det er svært forståelig, men noen ganger kan hjelpen bidra til å opprettholde ett skadelig rusbruk. Du svarer også i og for seg på det selv i ditt neste spørsmål. Du skriver «Hva er det egentlig som gjør det så vanskelig å slutte med amfetamin? Han har jo dager helt uten, men det er vel på samme tid som kontoen er tom. Såkalt ufrivillig slutta med alt». Kanskje vet du allerede svaret på om det er lurt at faren sørger for at sønnen har penger. Uten penger slutter han. Hvis det er så enkelt synes vi absolutt at faren bør stille krav. Hvis han skal få penger må han jobbe, og skal han jobbe må han være rusfri. Kanskje ikke så enkelt? Men, kanskje noe å tenke på.