Hvordan få hjelp?

Det er mange ting som skal på plass om man over en periode har vært rusavhengig. Det første man bør vite er hvordan man kommer i kontakt med hjelpeapparatet.  RUStelefonen har med utgangspunktet i Sintef sin rapport[1], laget en guide om hvordan du kan komme i kontakt med hjelpeapparatet og hvem som har ansvar for hva.

Hvordan komme i kontakt med hjelpeapparatet?

For innleggelse/behandling kreves det i de aller fleste tilfeller skriftlig henvisning fra lege eller NAV sosial. Dette gjelder alle helsetjenester i det offentlige (spesialisthelsetjenesten og kommunale tilbud).

Har du ikke lege?

De fleste som bor i Norge har rett på å ha en fastlege.

Disse gruppene har rett til å stå på en fastlegeliste:

• Alle personer som har folkeregistrert adresse i Norge
• Asylsøkere som har D-nummer
• NATO-personell som har D-nummer, og deres familie[2]

Hvis du ikke har en fastlege, kan du finne en her. Du kan også ringe fastlegetelefonen på 810 59 500. Det er også mulig å få time hos en annen enn din fastlege, om legen har kapasitet til dette.

 

Er du ikke norsk og lurer på om du har rett til hjelp?

En person som er statsborger i et land som er medlem av EU eller EØS, og/eller er medlem av den norske folketrygden, har rett til å bli vurdert for rusbehandling.

Les mer om lovgivningen her. Du kan lese mer om rusbehandling i spesialisthelsetjenesten her og her.

Du kan lese mer om rettigheter her. 

Ellers har utenlandske borgere (utenfor EU/EØS) bare rett til øyeblikkelig hjelp.

 

Prosessen

Du og legen/NAV bestemmer hvor du skal søkes inn. Dette baseres blant annet på ditt behov, ventetid og lokalitet. Bestemmelsen om fritt sykehusvalg innebærer at du fritt kan velge hvor du ønsker behandling.

Henvisningen sendes av legen/NAV til den regionale vurderingsinstansen/behandlingssted.

Hvor lang tid tar det?

En pasient som henvises til sykehus, spesialistpoliklinikk eller institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, har rett til å få sin helsetilstand og behandlingsbehov vurdert innen 10 virkedager fra henvisningen er mottatt. Det skal vurderes om det er nødvendig med helsehjelp, og gis informasjon om når behandlingen forventes å begynne.

Pasienter under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet har rett til å få henvisningen vurdert innen 10 virkedager, og hjelp innen 3 måneder.

 

Hva slags hjelp finnes?

 

Avrusning/ Rusakuttmottak

Det er alltid lurt å ha oppfølging av helsepersonell med medisinsk kompetanse når du skal trappe ned eller slutte med et rusmiddel/medikament. Ønsker du å slutte uten å bli lagt inn, bør du snakke med legen om dette. Nedtrapping og abstinenser kan være temaer dere bør snakke om.

En innleggelse på avrusning/rusakuttmottak har vanligvis varighet på omkring 2-4 uker, avhengig av behov. Pasienten vil få nødvendig helsehjelp og eventuell medikamentbehandling for abstinensene.

 

Poliklinisk behandling

 

Poliklinisk behandling er behandling som ikke krever innleggelse. Poliklinikkene tilbyr utredning, vurdering og behandling for pasienter med ruslidelser. Vanlig poliklinisk behandling er terapitimer, gruppeterapi og samtaler.

 

Dagbehandling

Behandlingen er mer omfattende enn vanlig poliklinisk kontakt og forutsetter tilgang til seng, men ikke overnatting. En slik behandling består av for eksempel gruppeterapi, undervisning, individuell terapi (Kilde Volven).

 

Korttids døgnbehandling (under seks måneder)

En behandling som innebærer at pasienten bor på stedet, med vanlig varighet i 3-6 måneder.

 

Langtids døgnbehandling (over seks måneder)

Samme behandlingsform som korttids døgnbehandling, men med varighet over 6 måneder.

 

Oppfølging og praktisk bistand: Økonomi, arbeid, bolig osv.

Mens spesialisthelsetjenesten har ansvar for avrusning, utredning og behandling, er det kommunene som har ansvar for oppfølging av mennesker med rusproblemer. Hvordan dette er organisert, varierer. Noen kommuner har egne instanser som jobber spesifikt med rus (ofte rus og psykisk helse), andre kommuner tilbyr tjenestene gjennom NAV.

Tjenestene kan omfatte rådgivning og veiledning, støtteopplegg, bolig og evt. oppfølging i bolig, oppsøkende arbeid, tiltak for sosial- og arbeidsrettet rehabilitering, arbeid med Individuell plan og oppfølging før, under og etter opphold i spesialisthelsetjenesten eller fengsel, samt oppfølging av LAR-pasienter (legemiddelassistert rehabilitering).

I tiden når den rusavhengige er inne til behandling, består det kommunale tilbudet stort sett av oppfølging. Her er ansvarsgrupper og koordinator mye brukt. Den viktigste oppgaven her er å forberede tilbudet etter endt behandling, slik at man får en god overgang fra opphold på institusjon og over i den kommunale tjenesten. Etter utskriving handler svært mye av innsatsen om å hjelpe til med praktiske ting som arbeid, bolig, økonomi og fritid. Tett individuell oppfølging og samtaler er fortsatt et viktig element i tjenestene. [3]

Alt av økonomisk bistand, bistand til å få jobb eller bolig, får du gjennom kommunen/NAV.

Tenker du at du selv klarer å få tak i bolig og jobb, kan du finne stillingsannonser på nav.no, og finn.no. Boliger finner du også på finn.no.

 

 
Kilder:

Dyrstad, Karin og Solveig Osborg Ose, 2014 : Kommunalt rusarbeid og innlemming av

statlig rustilskudd i den kommunale rammen. Sintef.

Helsenorge.no: Fastlege og bytte av fastlege.

 

 

[1]  https://www.sintef.no/globalassets/upload/teknologi_og_samfunn/helse/a26099-kommunalt-rusarbeid_rapport.pdf

[2] https://helsenorge.no/behandlere/bytte-av-fastlege

[3] https://www.sintef.no/prosjekter/sintef-teknologi-og-samfunn/2013/kommunalt-rusarbeid-om-innlemming-av-rustilskudd-til-kommunalt-rusarbeid-i-rammen-til-kommunene/ .