Alkohol – en utfordring i samlivet

Vi er en liten familie på 3 der minstemann er 1,5 år gammel. I vårt forhold har vi et voksende problem knyttet til fars alkoholbruk. Far har fra tidligere år et alkoholforbruk over gjennomsnittet og forbinder kos og hygge med bruk av alkohol. Mor har et forbruk langt under gjennomsnittet og er tilnærmet avholden selv om det ikke er noe prinsipp.
Ved en rekke anledninger har det vært krise i forholdet knyttet til at far har drukket mer enn ønskelig slik at han oppfattes som beruset. Dette er i forbindelse med sosiale sammenkomster, middager med venner osv. Far har en rekke ganger sagt at han skal bare ta et par glass vin til maten, men når det skjenkes i vin og serveres andre ting så blir det ofte for mye og langt over grensen som mor synes er passe. Far refererer til andre i selskapet og i omgangskretsen når det gjelder mengde alkohol og berusning, men mor hevder det er uinteressant og at det kun er forholdet dem imellom som betyr noe.
Dette har ført til en situasjon der mor alltid oppfatter all alkoholbruk som negativt. Ettersom all drikk oppfattes negativt av mor har far har da i flere sammenhenger drukket skjult, tatt et ekstra glass vin på kjøkkenet når han lager mat eller drukket når mors argusøyne ikke ser på.
Vår normale hverdagsbruk av alkohol er begrenset selv om far innimellom tar en øl eller kanskje 2 noen hverdagskvelder. Far har et ønske om å kunne drikke vin oftere og har stor interesse for vin. Fra tidligere har han vært med i vinklubb. Slik situasjonen nå er så blir det kun oppfattet negativt om det åpnes en vinflaske og ikke som noe positivt i forholdet.
Konflikten har vokst seg så stor at mor sier hun er usikker på forholdet og om det er noen fremtid for det. Begge ønsker å fortsette forholdet og bygge videre på det som er godt og positivt. Far erkjenner at han har et ønske om å kunne drikke mer og oftere. Han er også klar over at han ved en rekke anledninger har mistet litt dømmekraft og drukket mer enn det han burde. Det er aldri slik at han raver rundt, men kan bli litt mer høyrøstet og kanskje litt mer usaklig i kommentarene. Mor stiller ikke noe krav om totalavhold, men sier at far aldri skal være beruset i framtida om det skal fungere.
Vi trenger noen råd for å komme videre. Hvordan angriper vi dette?
1.Far kan bli totalavholden.
Dette vil sannsynligvis fungere i forholdet, men far vil oppfatte dette som svært negativt på lang sikt og et savn av noe som han oppfatter som positivt i livet.

2. Far må finne en metode for å kunne drikke i moderat omfang og delta i sosiale sammenhenger slik andre i omgangskretsen gjør.
Er nøkkelen å kutte ut alkohol fullstendig en periode og så forsøke å finne en metode for å komme frem til et moderat tilpasset forbruk?

3. Mor må bli litt mer tolerant mht alkoholbruk og kunne glede seg over god vin og en drink.
Dette er fars ønske, men slik det er i dag har det låst seg og derfor blir det alltid negativt.

4. Andre synspunkter på situasjonen.
Vi ønsker råd for begge parter ønsker å finne en vei videre som fungerer både for mor og far.

Mann, 62 år fra Buskerud

(Tittelen er tilpasset innholdet. Admin.)

RUStelefonen svarer:

Situasjonen du beskriver er nok ganske så vanlig hos mange par, uten at det blir noe enklere av den grunn. Akkurat hva som er «passende» inntak av alkohol vil variere fra person til person, og det kan bli vanskelig når to mennesker med ulik oppfatning skal dele en tilværelse sammen. I dette tilfellet ønsker begge parter at den andre skal endre sitt syn på- og sin omgang med alkohol.

Det å endre syn på ting er som regel ikke noe som er gjort over natten. I tillegg kan det være mer vanskelig når man skal endre syn fordi andre ønsker det, og ikke fordi man faktisk har et reelt ønske om det for egen del. Man kan føle at man blir «påtvunget» en holdning man ikke står inne for, og resultatet kan bli at man ender opp med å ta enda mer avstand fra den «påtvungne» holdningen (slik som du skriver i punkt 3, at det har låst seg for mor). Når det er sagt, skal det ikke være umulig å klare og komme frem til en felles enighet om hvordan dere skal forholde dere til hverandre og til alkohol. Men, dette kan være en krevende prosess for dere begge som krever at dere lytter til- og forsøker å forstå hverandre, fremfor å ha fokus på egne ønsker og meninger. Slike prosesser kan bli enklere ved hjelp av en profesjonell tredje part, for eksempel på et familievernkontor.

I den situasjonen mor og far er i, er det av vesentlig betydning at begge parter erkjenner at alkohol er et tema de må klare å snakke om. Av hensyn til forholdet. De kan gjøre det selv, men det er mye lettere med litt hjelp. Ingen kan komme med absolutter og endelige krav, men hvis forholdet skal fungere og gi glede og vennskap, da må de klare å snakke om dette.

Når det gjelder moderasjon av alkoholinntak er det viktig å være konkret. Når far sier han » skal bare ta et par glass vin til maten», er det konkret nok? Betyr det to glass? Hvem skal passe på at det ikke blir mer? Han selv? Mor? Dette er vanskelig, men det er noe man må finne ut av, og slike ting finner man stort sett den beste løsningen på når man får samtaleveiledning.

Uten å ha mer kjennskap til situasjonene enn det du skriver synes det som at et krav om fullstendig avholdenhet kanskje er litt «strengt». Og det å pålegge noen å glede seg med alkohol hvis de egentlig ikke ønsker det kan også synes noe urimelig. Men igjen, dette er ting dere kan få hjelp til å snakke sammen om og forhåpentligvis komme til enighet.