Hei! Min far er alkoholiker og har drukket i alle år, også lenge før min tid. I dag kom endelig dagen hvor jeg fikk nok, og jeg fikk utløp for alle mine føleser og tanker som har bygget seg opp.. jeg tok et oppgjør og ga han et ultimatum.. flaska eller meg? Eller for å si det korrekt. Meg, barnebarnet hans og min samboer eller flaska. Nå må han velge. Nå vil han ikke se eller snakke med meg. Skal jeg stå på mitt? Han er alvorlig syk med fett rundt leveren, gul i huden og sengeliggende, men utsikter på å kunne bli frisk. Han hater meg for at jeg nå vil få han innlagt, og familien støtter meg, men jeg er redd jeg gjør feil. Hva hvis han dør før og vi ikke har skværet opp? Var jeg for streng. Jeg elsker min far, men savner den faren jeg hadde litt før alkoholen tok han helt.. Håper på svar og evnt noen råd for prosessen fremover. Dette er vondt og vanskelig for oss alle.
Kvinne, 30 år fra Oppland
RUStelefonen svarer:
Du forteller ganske kort om hvordan situasjonen er med din far, og vi skjønner at hans rusproblem har vart i mange år. Slik du beskriver hans alkoholproblemer går det også utover forholdet til deg og din familie. Hvis han i tillegg ikke vil snakke om det og/eller ikke vil søke hjelp, er det ikke rart at du har fått nok. Du opplever deg kanskje som totalt hjelpeløs i situasjonen, så kommer frustrasjonen, til slutt renner det over, og du blir sint. Det er faktisk veldig menneskelig og ikke noe du skal skamme deg over. Mange pårørende pålegger seg selv ett stort ansvar for å overtale eller motivere personer med rusproblem til å slutte, eller søke hjelp. Som oftest har det liten effekt hvis personen som har problemet ikke er motivert eller ønsker det selv. Faren din har tydeligvis fortsatt å drikke til tross for dine (og sikkert andres) råd om å slutte. Nå er han i en situasjon hvor konsekvensene av et høyt alkoholforbruk gjør han så syk at han står i fare for å dø. Legen har sikkert anbefalt han innleggelse, du har gjort det, men han vil ikke. Like lite som han har fulgt rådene om å slutte å drikke følger han altså råd om innleggelse for sine helseplager. Så hva kan du gjøre hvis han ikke vil? Som du sikkert har erfart er det bare faren din som kan bestemme over sitt eget liv.
Det er ikke rart at du opplever det som vondt å ikke ha kontakt med faren din nå når han er svært syk. Du er også redd for at han skal dø før dere har skværet opp. Hvordan kan du skvære opp? Kanskje må du innse at du må akseptere hans valg, selv om du ikke er enig i det. På den måten kan du kanskje holde noe kontakt med han uten å forsøke og overtale han til å gjøre noe med situasjonen. Innse at situasjonen han er i er hans ansvar og ikke ditt. På den måten unngår du å legge så mye ansvar på deg selv.
Vi kjenner ikke deg, eller familien din, så våre betraktninger og råd er generelle. Svært mange pårørende opplever at bekmyring og ansvar for en nær person med rusproblmer gjør tilværelsen stressende,trist og vanskelig. Derfor anbefaler vi deg (og kanskje dere) å ta kontakt med med foreksempel Veiledningssenteret for pårørende. De har mye kunnskap om det å være pårørende til mennesker med rusprobleer. Al-anon har også tilbud til pårørede på ulike steder. Passer ingen av disse tilbudene for dere kan dere vurdere Familievernkontor der dere bor eller ta kontakt med (fast)lege for innsøking til DPS eller lignende.