Er kjøp av narkotika et etisk dilemma?

Mange av vennene mine har etter russetiden begynt å benytte seg av ulike rusmidler (hovedsakelig hasj og marihuana), og de forsøker å overbevise meg om at de er uten bivirkninger og derfor ingenting og bekymre seg for. Jeg har ingen planer om å la meg overbevise, men det som plager meg er problematikk knyttet til handel av rusmidler. Jeg klarer imidlertid ikke finne noen gode kilder på dette online. Hvor kommer mesteparten av hasj og marihuanaen som brukes i Norge fra? Er det internasjonal smugling, eller dyrkes det privat innenlands? Er det mange liv som påvirkes negativt av narkotikahandel, eller er de fleste «deltagerne» samtykkende? Og er det egentlig etisk feil å kjøpe narkotika (om man ser bort fra bivirkningene og at det er ulovlig)? Jeg kunne selvfølgelig ønske vennene mine ville stoppe, men i denne alderen, og med min begrensende kunnskap, føler jeg ikke at jeg har stor påvirkningskraft.

Kvinne, 18 år fra Akershus

RUStelefonen svarer:

Takk for et veldig interessant og velskrevet innlegg. Det er bra å høre at du har tatt et klart og tydelig standpunkt for deg selv, og at du ikke har tenkt å la deg diktere av andres oppfatninger. Statistisk sett er det kanskje rundt 15-20 % av de som eksperimenterer med cannabis (hasj/marihuana) som blir «vanebrukere». Det er ikke dermed sagt at ikke flere enn 15-20 % kan få bivirkninger og skader av cannabis. Sannheten er at veldig mange cannabisbrukere opplever en eller flere bivirkninger og skader. Det kan være snakk om akutte plager som angst, paranoia, hjertebank osv. For mange kan dette være en hovedgrunn til å ikke fortsette bruken. Vi anbefaler deg å se på våre sider om cannabis.

Du sier at du kunne «ønske vennene mine ville stoppe, men i denne alderen, og med min begrensende kunnskap, føler jeg ikke at jeg har stor påvirkningskraft.» Du har trolig rett i at påvirkningskraften er begrenset. Men det er neppe fordi du er ung og føler du mangler kompetanse. Tvert imot, vi har inntrykk av at du er meget oppegående for din alder, og du har trolig like mye kompetanse som dine venner. Det er sannsynligvis større sjanse for at dine venner vil høre på deg enn på sine foreldre – for eksempel.

Så dine spørsmål:

1. Hvor kommer mesteparten av hasj og marihuanaen som brukes i Norge fra?
   • Marihuanaen som omsettes i Norge kommer fra mange deler av verden, blant annet Vest-Afrika, Sørøstasia og Latin-Amerika. Noen nyere varianter av marihuana kommer fra bl. a. Nederland og USA (disse har ofte et høyere innhold av virkestoffet THC [slike varianter av marihuana kalles ofte «skunk» på grunn av den sterke lukten – det lukter nesten som katte-piss]). Marihuana dyrkes også innendørs i Europa, og i større og større grad også i Norge.
   • Hasjen i Norge kommer for det aller meste fra Marokko og smugles via faste ruter gjennom Europa til Norge. Hasj produseres ikke i Norge.
2. Er det internasjonal smugling, eller dyrkes det privat innenlands?
   Begge deler, se over.
3. Er det mange liv som påvirkes negativt av narkotikahandel, eller er de fleste «deltagerne» samtykkende?
   De aller fleste som bruker narkotika gjør det frivillig. I alle fall i begynnelsen. Om man er avhengig av heroin, kan man kanskje diskutere hvor frivillig det er, men cannabis er ikke så avhengighetsskapende at de som bruker det får kraftige abstinenser og f.eks. ikke kan fungere uten. Når det gjelder smugling, er det nok for de fleste et økonomisk motiv bak; man vil tjene penger på det. I noen tilfeller er det kanskje folk som føler seg mer eller mindre presset til å smugle narkotika.
4. Og er det egentlig etisk feil å kjøpe narkotika (om man ser bort fra bivirkningene og at det er ulovlig)?
   Vel, det spørs hvordan man tenker på etikk. Noen tenker veldig kategorisk. De sier for eksempel «rus er synd». Da blir all form for rus – alkohol inkludert – etisk «feil». Andre ville kanskje si at «cannabis er ulovlig og derfor etisk feil». Det argumentet er ganske vanlig, men da kan man jo si «men er det ikke ulovlig å kjøre i 70 der det er 50-sone?» Eller man kan ha en mer kardemomme-etikk, der man sier «så lenge det ikke skader andre, er det etisk sett ‘innafor'». Men da blir jo spørsmålet igjen «hva vil det si å skade andre?»  I ditt spørsmål om etikk ser du bort fra bivirkningene og at det er ulovlig. Men hvis du ser bort fra det, så er det jo bare de positive sidene ved rusmiddelet tilbake. I et slikt perspektiv er nok cannabis et av de minst «etisk gale» rusmidlene. Grunnen er rett og slett at det ikke har så store negative konsekvenser for andre enn dem som bruker det. til forskjell fra alkohol som fører til mye bråk, uro, ulykker, dødsfall og familieproblemer. Rusbruk har mange økonomiske konsekvenser; staten bruker mye penger på behandling av rusavhengighet og sykdommer forbundet med rusbruk. Tap av arbeidskraft er en konsekvens, og pårørende kan bli psykisk syke om noen i familien har tunge rusproblemer.  Politi og tollvesenet bruker en del ressurser på å forebygge kjøp og salg av narkotiske stoffer. Sistnevnte er jo åpenbart en konsekvens av at rusmidler er ulovlig.  Så i samfunnsøkonomisk perspektiv er bruk av narkotika etisk feil i den grad det koster samfunnet mye ressurser. Men sett i et slikt perspektiv, kan man jo også mene at for eksempel overspising eller ekstremsport også er etisk uforsvarlig. Et siste perspektiv på hvorvidt det er etisk uforsvarlig å kjøpe narkotika, er om man tar i betraktning produksjonsmåten og produksjons- og omsetningsomstendighetene. Antageligvis finnes det mye sosial og økonomisk utnytting i narkotikabransjen; naturressurser brukes til å fremstille rusmidler i stedet for å fremstille for eksempel mat, regnskoger ødelegges av kokainproduksjon, bønder i Afghanistan lider og presses til å dyrke opium, mennesker blir utnyttet både i produksjon og distribusjon; det finnes jo ikke noen «Fair Trade» cannabis eller økologisk amfetamin, som du kan velge om du for eksempel kjøper kaffe eller sjokolade. Det er også slik at enkelte av de som selger narkotika, ikke har så gode arbeidsvilkår, og heller ikke så mange reelle muligheter til å gjøre andre ting. Noen mener at for eksempel de mindreårige asylsøkerne  i Oslo som selger cannabis, er ofre for voksne som utnytter sårbare barn for vinningskriminalitet.

Spørsmålet er jo også – for deg – hvorvidt og eventuelt i hvilken grad du skal bruke energi på å endre dine venners adferd. Er det egentlig ditt ansvar? Rent moralsk sett? Vi kan ikke svare deg på det. Men du bør i alle fall ikke gå rundt og føle at du skal «sørge for» at dine venner slutter.

Det er vanligvis slik at de fleste slutter med cannabis etter å ha eksperimentert i større eller mindre omfang. Man begynner med studier, eller jobb, man skal ha seg familie, skaffe bolig osv. De fleste tenker da «nei, jeg har ikke anledning til å sitte og være høy hver helg og feste. Nå er jeg voksen.» Kanskje du har kommet litt lenger enn de andre i denne prosessen.

Dette ble et langt og innholdsrikt svar, vi håper det ga deg noe nytte i alle fall. Hvis du er spesielt interessert i cannabis, og kulturen rundt dette stoffet, vil vi anbefale deg å lese boka Cannabiskultur av Sveinung Sandberg og Willy Pedersen. De tar opp spørsmål som: Er det blitt «normalt» å røyke hasj? Hva er forholdet mellom en idealistisk cannabiskultur og en kynisk og profittorientert cannabisøkonomi? Hva innebærer de nye trendene knyttet til hjemmedyrking og medisinsk bruk av cannabis? Hvordan bør en fornuftig politikk utformes? Dette er temmelig relevante spørsmål når det gjelder cannabis og etikk.