Hvordan definerer dere et alkoholproblem?

Lurer på når dere definerer alkohol som et problem.. Har en som drikker kun øl, og har fine perioder, fungerer bra, men får disse nedturene psykisk ca hver 14.dag og bruker da øl som en fluktvei…

Kvinne, 39 år fra Hedmark

RUStelefonen svarer:

Her er det for lite informasjon til å kunne gi deg et godt svar. Du sier ingen ting om hvor mye, hvor ofte eller hvor lenge vedkommende drikker. Det eneste vi får vite er at vedkommende drikker øl når h*n har det vanskelig, og det er ca hver 14. dag. Et annet problem er at vi ikke kan snakke direkte med vedkommende. Når man skal si noe om definisjoner på f.eks. avhengighet, er mange av kriteriene «interne» – det betyr at bare den som selv har problemet kan gi svaret. Eksempler: «sterk lyst eller følelse av tvang til å innta substansen», «problemer med å kontrollere inntaket» og «[bruker] mer og mer tid brukes på å skaffe eller innta stoffer». Som du ser av disse eksemplene: dette kan man egentlig bare få svar på ved å spørre personen direkte.

I våre dager regnes rusproblemer som psykisk sykdom. Man bruker et diagnoseverktøy (ICD-10) hvor man ut fra ulike kriterier søker å fastslå om en person enten lider av skadelig bruk eller avhengighet.

Skadelig bruk i ICD-10
«Skadelig bruk er når psykoaktive substanser (rumidler, red. anm.) brukes slik at det gir helseskade. Skaden kan være somatisk eller psykisk.» I «ditt» tilfelle kan det virke som de psykiske problemene er årsak til drikkingen, og ikke motsatt.

Avhengighetssyndrom i ICD-10
Å sette diagnosen ”avhengighet” kan bare gjøres hvis tre eller flere av følgende kriterier har inntruffet samtidig i løpet av det foregående året. Brukeren har:

• sterk lyst eller følelse av tvang til å innta substansen
• problemer med å kontrollere substansinntaket med hensyn til innledning, avslutning og mengde
• fysiologisk abstinenstilstand når substansbruken har opphørt eller er redusert, som viser seg ved det karakteristiske abstinenssyndromet for stoffet, eller bruk av samme (eller et nært beslektet) stoff for å lindre eller unngå abstinenssymptomer
• utviklet toleranse, slik at økte substansdoser er nødvendig for å oppnå den samme effekten som lavere doser tidligere ga (for eksempel alkohol- eller opioidavhengige personer som daglig kan innta doser som er store nok til å slå ut eller ta livet av brukere uten toleranseutvikling)
• føler økende likegyldighet overfor andre gleder eller interesser, som følge av bruk av ett eller flere psykoaktive stoffer, og mer og mer tid brukes på å skaffe eller innta stoffer eller komme seg etter bruken
• opprettholder substansbruken til tross for åpenbare tegn på skadelige konsekvenser, som leverskade etter betydelig alkoholkonsum, depressive perioder rett etter perioder med høyt inntak av psykoaktive stoffer, eller substansrelatert reduksjon av kognitivt funksjonsnivå, og man kan fastslå at brukeren var, eller kunne forventes å være, klar over skadens natur og omfang.