Hei,
Jeg er en 52 år gammel kvinne med 3 barn, 2 voksne og en på 16 år. Jeg har vært gift med en misbruker i 25 år, kan faktisk ikke huske en helg uten alkohol. Han har hele tiden vært i arbeid, og har de siste 17 årene drevet eget firma, der jeg har arbeidet. Fordelen med dette at han kan komme på arbeid ved 10 – 11 tiden. for 1,5 år siden fikk vår yngste sønn en alvorlig kreftdiagnose, det har vært tøft for hele familien. Etter endt behandling ikke bare for kreft, men også for morfinavhengighet, var jeg så sliten av alt at jeg valgte å flytte fra vår felles bolig sammen med min yngste sønn. Min mann vil gjerne slutte med alkohol, men skal klare alt selv eller med min hjelp. Kjenner at jeg ikke klarer å hjelpe han, tror at om jeg flytter hjem og alkoholforbruket fortsetter blir jeg syk. Føler at han truer meg til å flytte hjem, det er den eneste måten han klarer å slutte å drikke på ved å ha noen rundt seg. Til opplysning så drikker han nå ca. 51 alkoholenheter i uka. Mitt spørsmål er hva skal jeg gjøre, og hva skal jeg si til han?

Kvinne, 52 år fra Rogaland


RUStelefonen svarer:

Din situasjon er veldig utfordrende og tøff på flere måter. Vi håper du og familien blir ivaretatt på en god måte med tanke på din sønns kreftsykdom, behandling og påfølgende morfinavhengighet. Vi kan gi noen betraktninger og ideer når det gjelder bruk av alkohol.

Det er veldig fint at mannen din har et ønske om å slutte å drikke. For å få til det trenger han nok hjelp, og da er det viktig at han oppsøker det. Han kan gå til sin fastlege og be om henvisning til rusbehandling. En mulighet er at du blir med ham til legen så du vet at det blir gjennomført. Vi tenker det er viktig at du blir involvert i behandlingen, slik at dere kan diskutere veldig konkret hvordan det ev. skal bli hvis du skal flytte hjem igjen. Det er urimelig at han skal forvente at du skal være hans behandler. Han er nødt til å ta ansvaret for sin egen alkoholbruk selv.

Generelt er det viktig å sette av tid og rom til å diskutere denne typen utfordringer, slik at man ikke går rundt med det hele tiden. Ofte kan det være til hjelp å «dele opp» ting, for eksempel kan man tenke «hva er jeg ansvarlig for», «hva er han ansvarlig for» «hva er vi ansvarlige for sammen»? Det er om å gjøre å finne ut hva han, jeg selv og vi sammen kan gjøre, ikke å fordele skyld. Vi tror det ville være fruktbart for deg og resten av familien å diskutere situasjonen på et eller flere av følgende steder. Din mann kan også være med på dette om han skulle ønske det.

Selvhjelp