Destruktiv når jeg drikker

har et rus problem, jobber i en bransje hvor mange har det likedan, har selv kommet i en spiral hvor jeg merker det eskalerer. Min indre stemme ber meg slutte, min selvdestruktive likegyldighet gir blaffen og hva som tidligere var klare grenser er ikke lenger gjeldene. Alt dreier seg om å bli full nok / rusa nok til at likegyldigheten tar tak…
Jeg er jeg selv der jeg tidligere gav andre i mine omkrets råd, gjør noe, kjeder du deg, og dagen ikke gir deg utfordringer lar du deg selv forfalle….
Noen ganger tenker jeg at kunne man slippe unna livet, så er det i alle fall ingen andre som tar skade av ens egen idiotiske nedtur.
Kan noe be meg slutte?

Mann, 48 år fra Oslo

RUStelefonen svarer:

Vi skjønner at dette er en vanskelig situasjon for deg. Det høres ut som at du er ambivalent når det gjelder din alkoholbruk. På den ene siden vil du egentlig slutte, men på den andre siden er det sterke krefter som trekker deg i retning av å gi blaffen. Det første vi tenker er at det du opplever er ikke uvanlig, og det er et tegn på at du selv opplever at du egentlig burde gjøre noe med drikkingen. Ambivalens er veldig ofte en av de faktorer som motiverer folk til å endre atferd.

Men man kan ikke bare slutte uten videre, med mindre du selv har et ønske om endring, og det er heller ingen som kan be deg om det. Ditt ønske om  å endre deg trenger ikke være helt entydig eller absolutt for at du skal komme i gang. Det første du kan gjøre er å skape mer bevissthet om din egen drikking. Det kan du gjøre på to måter: det ene handler om å få en oversikt over hvor mye – og hva – du faktisk drikker, det andre handler om målsetning, nemlig å spørre seg selv «hva er det jeg ønsker å oppnå?»: F.eks.: «ønsker jeg å slutte helt å drikke?», «ønsker jeg å få kontroll over alkoholbruken?», «hvor mye vil jeg egentlig drikke?». Tenk i hvert fall ikke «nå skal jeg aldri mer drikke».

Du er veldig bevisst på din egen situasjon, og det er viktig. Og man kan alltid bli mer bevisst. Du er kanskje ikke kommet dit at dette er noe du trenger hjelp til å endre/moderere. Men du er heller ikke utenfor en viss «risikosone». Det er mange som er i den situasjonen, og de aller fleste reflekterer ikke så mye over det før problemet blir relativt stort. Kanskje du ikke skal krisemaksimere på dette stadiet. Men du kan vurdere om du skal øve deg på å bruke alkohol slik du selv egentlig ønsker, nemlig å oppnå den gode følelsen når du drikker, og ikke drikke for ofte. Det kan hende du kan ha nytte av å kikke litt på en bok vi kjenner til. Den heter Alkohol og livsstil -Strategier for moderasjon, og er skrevet av en psykolog som heter Fanny Duckert. Biblioteket til SIRUS har sannsynligvis den, om du vil låne den. De sender også bøker i posten. Du kan også kikke på nettsiden rushjelp.no, hvor du kan teste ditt forbruk og ev. ta det selvhjelpsprogrammet de har der. Det er mange ulike måter å få hjelp på, som du skjønner. Om du ønsker noe gjennom det offentlige, er det som sagt enklest å snakke med fastlege. Men, det er også mange som får hjelp gjennom Anonyme Alkohollikere (AA). En del mennesker synes det er mye snakk om Gud  i AA, og de foretrekker derfor å bruke Lenkene.

Til det siste du sier, nemlig at du noen ganger tenker at hvis du er borte, så er det i alle fall ingen andre som tar skade av din «idiotiske nedtur.» Vi forstår dette, og tenker det er viktig å si noe om dette til noen som kan hjelpe deg. Vi har to kommentarer umiddelbart. 1) Dette handler ikke om «din natur». Det er snakk om et tillært, uheldig mønster som opptrer fordi og når betingelse er tilstede. 2) Overdreven bruk av alkohol fører over tid til depresjon. Slutter du å drikke, blir du raskt mindre deppa.

Vi tenker at det kan være til hjelp å ha disse to tingene i bakhodet, fordi de til en viss grad gir deg en forklaring på hvorfor du har det som du har det. Vi håper dette var til litt nytte for deg.