Far som drikker

Hei!

Jeg har en far som drikker hver dag. Han prøver delvis å skjule det, og drikker på kvelden (pleier å begynnte rundt kl 23, og tidligere i helgene). Dette har han gjort så lenge jeg husker. Det plager meg å se ham skade seg selv på den måten, og jeg tenker det er et spørsmål om tid før leven hans ikke klarer mer. Han pleier å bli skikkelig sløv, spesielt når han drikker sprit. Han pleier å komme inn på rommet mitt, stå i døren og prøve å føre en normal samtale, fordi han liksom vil bevise at han er edru. Det er skikkelig ekkelt å se ham endre personligheten på denne måten.

Både moren min og jeg har prøvd å snakke med ham om problemet, og det virker som om han erkjenner det, men han har sagt direkte at han ikke har lyst å slutte å drikke. Jeg gråter hver kveld når jeg hører skritt i kjellertrappa, for da vet jeg at han skal hente sprit. Han er veldig urolig om nettene, og holder både meg og moren min våken. Han gjør ingenting fornuftig, utenom å gå på jobb, men det må han jo for å ha råd til dette forbruket sitt. Utenom det lager moren min middag, vasker huset, tar seg av hunden og alt annet. Hun er skikkelig sliten og deprimert, mens faren min får ting servert på sølvfat. I tillegg har han halve huset fyllt med rot, og det er skikkelig flaut å ha folk hjemme. Jeg hjelper naturligvis med det jeg orker, men med mye annet som skjer i livet ender mye opp hos moren min. Hun virker ikke lykkelig i det hele tatt. Jeg tenker at hun egentlig burde skilt seg, men det har hun absolutt ikke økonomi til.

Jeg har innsett at faren min aldri kommer til å slutte å drikke, og at familien er som den er, men det som beskrymrer meg er innvirkningen det har på meg. Jeg merker at jeg har problemer med å knytte meg til folk, har lav selvtillitt osv. Jeg vet at det ikke er min feil at han drikker, men at han, som burde elske meg mer enn annet, prioriterer flaska forran meg, ødelegger altså mine relasjoner til andre folk, og jeg føler meg verdiløs.

Det hjelper sikkert å flytte ut om et år, men jeg vet ikke hvordan jeg skal takle skolen med det stresset det fører meg seg, og jeg vet ikke hvorfor jeg stresser når jeg vet det ikke er noe jeg kan få gjort med det.

Jeg vet ikke hva det er meningen at jeg skal tenke og føle. Han har aldri vært voldelig eller noe, og siden han drikker mest når jeg ikke ser det føler jeg at jeg egentlig ikke burde være så påvirket av det, men det er jeg.

Kvinne, 18 år fra Rogaland

RUStelefonen svarer:

Takk for at du valgte å dele tankene dine med oss. Vi forstår at du har det vondt inni deg og at du opplever det som pinlig når venninnene dine ser faren din full og hvordan du har det hjemme. Og ja, det er urettferdig at du har det sånn. Du er flink til å beskrive hvordan du opplever det å ha en far som er alkoholiker. Vi forstår godt at din fars drikking skaper ubehag for deg som resulterer i masse bekymringer og unødvendig stress. Det er da også naturlig at du også er bekymret for din fars helsesituasjon, men også alt det ubehaget det er å se å snakke med en beruset far innebærer. Alt fra å kjenne på skuffelse, sorg og sinne. Til å bli veldig lei seg. Og dessverre er det slik at en del foreldre drikker på måter som skaper vansker for alle i familien, tydeligvis også i din familie. Det er nok mange som kjenner seg igjen i din historie.

Barn som bor sammen med en pappa som drikker, kjenner ofte redsel og frykt for hva som kan skje hjemme, om den som drikker klarer å ta vare på seg selv. Det er også vanlig å være glad i, og samtidig ha følelsen av oppgitthet og sinne ovenfor den som drikker. Vi vet at mange barn bærer på skam og skyldfølelse over å ha en forelder som ruser seg, og flere har et sterkt ønske om å hjelpe den voksne til å slutte å drikke. De fleste som har et alkoholproblem lyver for seg selv og andre fordi at det blir for vondt for dem å innse at de gjør sine nærmeste, og seg selv vondt, og når de er fulle glemmer de dette litt. Så drikker noen enda mer for at de skal slippe å tenke så mye på det som er vanskelig. Din fars alkoholproblem kan behandles, men han må selv innse at han trenger hjelp først. I ditt tilfelle høres det ut som om han har noe innsikt i sitt eget alkoholforbruk, det er jo bra,  men det er svært vanskelig å hjelpe noen som ikke vil det selv.  Husk at det er din fars ansvar å ta tak i disse problemene og at det ikke er din skyld at faren din drikker!

Alkoholdrikker er jo ment som et nytelsesmiddel for å ha det litt  hyggelig i livet, når det som skjer hos din familie at din far bikker over til det motsatte, er dette alltid veldig trist å høre. Fortell din far  om hvordan du har det, og hva du ser. Fortell at du bekymrer deg daglig og at du gråter når han prøver å skjule sitt misbruk. Og gjennom det snakke med ham om hvordan han kan hjelpe deg med din bekymring for ham: Men også fordi du trenger å vite at han har det bra og er en trygg og tillits-vekkende pappa. Fortell han også om dine tanker om at du har valgt å innse at han ikke vil forandre seg. Dette er jo en fallitterklæring ovenfor han, men kanskje dette kan føre til at han ikke vil skuffe deg, og å derfor selv vil utvikle et ønske om å ta seg sammen ved å søke hjelp, en slik modningsfase kan ta tid.  Du kan også si til ham at han ikke trenger skjule drikkingen for deg, da du både ser og vet at at han gjør det. Og at det er bedre at ting skjer åpent, framfor en taus felles forståelse hjemme. At alle vet, men ingen sier noe. Når disse problemene oppstår blir det gjerne en diskusjon om hva som er mye eller lite å drikke. Det din far bør ta innover seg er hvordan drikkingen skaper vansker for deg og din mor.

I tillegg tenker jeg at du og din mor, både kan snakke med hverandre om det som skjer hjemme, men også innlemme pappaen din i dette, snakke sammen om hva dere ser og vet. Hva dere trenger fra pappa og fortelle at han er en veldig viktig person for dere alle. Du kan også ta en prat med helsesøster på helsestasjon for ungdom der du bor om hvordan du har det. Du kan også kontakte veiledningsenteret for pårørende. Veiledningssenter er et gratis og faglig lavterskeltilbud for pårørende til rusavhengige. Det samme gjelder Pårørendesenteret i Stavanger. Ta gjerne kontakt med oss i Rustelefonen på tlf.nr 08588.