Hjelp for pårørende

Hei kjæresten min har i noen år vært til hjelp for en kvinne som er alkoholiker og suicidal. Han har stillt opp til hans egen samvittighet og psykiske helse er utkjørt. Gjentatte innleggelser på avrusing og selvmordsforsøk blir hun nå imorgen utlevert tiltross for lovt langtidsplass rog-a-senter. Har ikke helse og sosialtjeneste i kommune et ansvar når pårørende og venner blir utkjørt. ? Hun skriver seg ut selv etter flere avrusningsinnleggelser.

Kvinne, 58 år fra Rogaland

RUStelefonen svarer:

Vi skjønner at dette er vanskelig både for deg og for kjæresten din. Du lurer på om helse- og sosialtjenesten har et ansvar når pårørende og venner blir utkjørt. Vi skjønner godt at du stiller dette spørsmålet, for å være pårørende kan være en såpass stor belastning at man selv blir psykisk syk av det – noe du skriver at kjæresten din har opplevd.
Men så er det nok slik, at voksne mennesker kan skrive seg ut at behandling så sant de ikke er tvangsinnlagt. Det skal mye til for at helsevesenet tvinger mennesker inn i rusbehandling. Dette er begrunnet både i menneskets rett til å bestemme over seg selv og i at tvangsbehandling av rusavhengige rett og slett viser seg å ikke være særlig effektfullt.

Du kan jo si at i det ligger det en forutsetning om at vi har ansvar for egen helse; selv om du er rusavhengig, har du rett til å bestemme over deg selv. Noe annet ville kanskje vært vanskelig, selv om det av og til er tungt å se at et voksent menneske kjører seg selv ned.

Denne kvinnen har rett på å få vurdert helsetilstanden sin og om det vurderes nødvendig med behandling, har hun rett på det.  Hun har også mulighet til å få bistand fra NAV. Kommunen står for blant annet oppfølging, ettervern, bohjelp og rehabilitering, og kan tilby dette. Men det er altså avgjørende om hun selv vil det. Når det er sagt, er det oftere bruk av tvang innen psykiatrien. Så om hun er alvorlig psykisk syk eller suicidal kan hun vurderes for tvang. Dette kan du eventuelt ringe Pio-senteret  og høre om.

Nettopp fordi det er så belastende å være pårørende, anbefales det også å sette grenser for å best mulig ta vare på seg selv. Det er en god egenskap å ville hjelpe, men av og til er det nødvendig å plassere ansvaret der det er, og å innse at det som kan gjøres er gjort. Hva slags grenser det er snakk om , og hvor de skal settes, kan ikke vi skissere. Men å ta det gradvis kan være fint både for dere og for den det gjelder. Det er også greit å formidle dette til henne, slik at hun forstår at det ikke er henne dere tar avstand til, men alkoholbruken hennes. Det går eventuelt an å formidle at om hun gjennomfører et behandlingsopplegg, vil dere støtte henne i det. Men å gjentatte ganger plukke henne opp etter avbrutte forsøk, vil være en stor belastning for dere og kanskje en bjørnetjeneste ovenfor henne.

Det kan også være greit å formidle at dere trekker dere litt tilbake til legen/behandleren hennes. De fleste som arbeider med rusavhengige har stor forståelse for dette.

Det kan være godt for dere å snakke med andre i lignende situasjon. Vi anbefaler å kontakte veiledningsenteret for pårørende.