Hei! Jeg er en kvinne som spist Tramadol/Nobligan fast i mange år (14 år) Sammansatt smertproblematikk. Jobber 100% som kokk. Er for lengst «fast» på medikamentet og får svåra abstinenser, som sitter i månadsvis,efterføljt av tung deppresjon, när jag prøver att slutte. Jag er rädd att mista jobben om jag sier som det er og blir borte en lenger tid. Har god kontakt med min fastlege men han førstår ikke helt.(det kan vel ikke noen som ikke haft abstinenser) Spiser inga andra legemiddel. Dricker ikke (absolutist) Ikke røker. Har prøvd många varianter og komb av c-preparater i samarbete med fastlegen, men glir alltid tillbake på Tramadol pgr av dålig sm.stillande (og abstinenser) Jag vill slutte men det blir så store konsekvenser så jag bara skjuter opp det hela. Jag mår ikke dåligt av Nob. men liker ikke att vara avhengig av att alltid ha sm. hjemme og full panikk när ikke fastlegen er på plats og jag går tom. Spiser maxdosen per dag. Jag er fullt medveten att jag ikke er missbrukere men vanebrukere. Det er nog illa det. Må jag bli oføretrygdad (skrekk og gru) for att bli fri»djevelens medicin»? Kan ni ge mig några råd hur jag på beste måte kan gå till veie for att komma mig av elendet? (Redigert av anonymitetshensyn)
Kvinne, 54 år fra Akershus
RUStelefonen svarer:
Vi skjønner at du sliter med din Nobliganavhengighet, og vi forstår at det er vanskelig for deg å leve slik. Vi har dessverre ikke noen «mirakel-oppskrift» på hvordan slutte med Nobligan, og vi er ikke helsepersonell som kan gi medisinfaglige anbefalinger. Det eneste vi kan gjøre er å komme med noen generelle tips om nedtrapping på vanedannende legemidler;
Det er lurt å trappe ned i et rolig tempo. Du skriver at du har forsøkt å slutte før, men at du til tross for bruk av C-preparater ikke har klart det. Du skriver ikke noe om hvor lang din nedtrappingsperiode har vært, men kanskje du har prøvd å slutte for fort? Det som kan skje hvis du trapper ned for raskt eller bråslutter er at det oppstår reaksjoner i kroppen din som er svært like dem du egentlig begynte å ta medisinen for; slik som rastløshet, angst, smerter eller søvnbesvær. dette kommer gjerne i tillegg til abstinensene. Ved stort ubehag er risikoen for at du øker dosen tilbake til utgangspunktet stor. Det er derfor viktig at du er forberedt på ubehaget når du trapper ned, og klarer å holde på tanken om at det er forbigående.
De beste rådene vi kan gi blir dermed; vær tålmodig og ikke gi opp. Bruk lang tid på å trappe deg ned, og ha en tett dialog med legen din. I tillegg til å bruke C-preparater kan du kanskje ha behov for noen å prate med når depresjonen melder seg, dette kan legen din hjelpe deg med ved å henvise deg til en poliklinikk eller andre egnede tilbud. Når det gjelder smertene dine er det ikke så rart at de kjennes ekstra ille i nedtrappingstiden og i den første tiden rett etterpå (det å slutte med denne typen medikamenter gir ofte nedsatt smerteterskel i en periode). Hvis du klarer å holde ut denne vanskelige tiden vil det kanskje stabilisere seg etterhvert og du kan kjenne på graden av smerte uten å være abstinenspåvirket. Det er først da du kan vite sikkert om smertene er for store til å holde ut med i hverdagen.
Vi vil også få si at dersom dine smerter viser seg å være uutholdelige når du ikke bruker sterke smertestillende, så bør du kanskje vurdere å fortsette på en liten dose. Dette er en avgjørelse du må ta i samråd med legen din, men hvis du fungerer i hverdagen, men trenger smertelindrende medikamenter for å kunne stå i jobb, kan det være lurt å vurdere det negative opp mot det positive og ta en avgjørelse på hva som er viktigst for deg, å fungere i jobb, eller å klare deg uten smertestillende.