Mannen min er hasjavhengig

HEI jeg har en mann som er hasjavhengig , vi har en sønn med tre ås og en til på vei. Jeg er redd at ting bli verre med han, de er mye bråke hos oss og han viser ikke kjærlighet for den nye baby i magen. Er det mulig å sende han til rehabilitering, hvordan kan eg gjøre det? jeg vil ikke at han ta pappaperm og bli alene med baby frdi han kan ruse seg når passer for baby

Kvinne, 36 år fra Telemark

---

Foreldre som bruker illegale rusmidler risikerer å miste omsorgsretten for barna sine. Det er derfor kjempebra at du handler ved å ta kontakt med RUStelefonen. Dessverre har vi så lite informasjon at rådene vi kan gi blir høyst generelle.

Det lureste du kan gjøre i din situasjon er å sette deg ned og snakke med mannen din. Fortell ham hvordan du opplever hans rusmiddelbruk. Det er vanskelig å overtale andre om endring rundt ting de kanskje ikke har noe lyst til å endre på og ikke opplever som et problem. Du kan bruke denne guiden som hjelpemiddel i samtalen. Du bør være forberedt på at han kanskje ikke har den samme oppfatningen av situasjonen som deg. Fortell om konsekvensene av handlingene hans uten å være dømmende. Som nevnte risikerer han å miste omsorgsretten, men enda verre, også barna vil kunne lide i lys av hans handlinger. Som far har man ansvar for en annen person sitt liv, og dette ansvaret innebærer ofte at man må gi avkall på ting man liker. Slike avkall kan være alt fra hasjrøyking til fisketurer. Når man er far er «avhengighet» ingen unnskyldning.

Om dere har lyst til å søke hjelp andre steder kan Familievernkontoret i Øvre Telemark kanskje være noe for dere? Vi anbefaler også at du tar kontakt med Veiledningssenteret for pårørende i Telemark. Slik vi ser det er det også et godt alternativ for deg å søke råd hos barnevernet i din kommune. Husk at de har den samme agendaen som deg: barnets beste.

Hvis mannen din ikke ikke viser vilje til endring bør du muligens vurdere om han er den rette for deg og dine barn? Det er bedre å legge til rette for en fin oppvekst for dine barn i dag enn å angre når de er i tenårene.