Medikamentproblemer.

Hei, jeg leste ett innlegg på denne siden fra en jente på samme alder som meg igår kveld, og fikk tårer i øynene pga, at jeg må si historien hennes lignet min veldig. Unntatt at jeg har ett tilleggsproblem som gjør situasjonen min meget kompleks og problematisk. Jeg skriver til dere fordi jeg føler at jeg er omringet av mennesker som ikke forstår hvordan det er å våkne opp hver dag til en hverdag så vond som min.. jeg føler meg helt alene med mine problemer. Jeg har en meget sjelden og kronisk sykdom som jeg fikk når jeg var rundt 16år, og siden den er så sjelden har dem ikke forsket så mye på behandlingsmuligheter som er opptimale fordi det er ikke noe penger å tjene på sånne som meg. ..

Nok engang har jeg blitt avhengig av B-preparater og uten dem kommer jeg meg ikke opp om sengen om morningen, før jeg har fått i meg paralgin, har jeg bare diare, kvalme, svetter, sjelver og ekstreme smerter HVER morgen. Jeg har hvert åpen og ærlig om avhengighetsproblematikken min til fastlegen, psykeriater og mine nærmeste og jeg har også sagt at uten smerte stillende klarer jeg ikke skolen og bedt på mine knær om at de holder ut med problemet mitt til jeg er ferdig på skolen til sommeren, da skal jeg legge meg inn og avruse meg som jeg har lovt. Her kommer stor problematikk, jeg begynner og bli totalt immun mot vanlig paralgin, og de 2 som hjalp før, trenger jeg 10 av idag for at kroppen skal få samme «hjelp». Jeg har mot alle odds sluttet med Nobligan Retard siden legen min sa at jeg kunne utvikle ett alvorlig syndrom siden jeg går på cipralex i tillegg og en del andre antidepressiva. Jeg tryglet legen min om å følge meg opp, holde ut med meg og støtte meg disse siste 4 månedene før sommerferien, men han behandler meg mere som jeg er en plagsom pest enn en syk person og selv om han ser jeg er blitt immunn mot paralgin, finner han ingen interresse i å finne bedre løsninger for meg så jeg kommer meg igjennom den siste skoletiden, selv om jeg både har sagt at kroppen min er for syk til å klare det uten medisiner OG at jeg allerede har meldt meg til å dra på instutisjon så fort skolen er over. Hadde jeg vært 100% sykemeldt som jeg var før hadde det ikke vært noe problem å dra på sykehuser, instutisjoner, smerteklinikker, spesialister osv, men nesten 24 timer i døgnet driver jeg med skolearbeid, og seponering og avrusningsprosjekter er smertefulle og tar lang tid- det vet jeg for jeg har gjort det før og det er noe som ikke passer seg når du prøver å late som og prøver å leve ett 100% aktivt liv. Jeg forstår at 10 paralgin forte om dagen ikke går, det kommer til å ødelegge nyre, lever (egentlig mest pga det store innholde av paracetamol) og legen risikerer sin egen lisens, men det jeg egentlig spørr dere om er, finnes det ingen andre løsninger legen kunne funnet for meg når han vet jeg er immunn for ett preparat, når det gjelder smertelindring i 4 måneder og 1 uke, istedet for at han fortsetter å late som ingen ting, skriver på paralgin boksen 1 inntill 4 ganger daglig og oppfører seg som han skulle ønske at jeg ikke eksisterer og blir like aggressiv hver gang jeg går over dosene jeg skal for å komme meg igjennom dagene mine, uansett at han faktisk vet problemet mitt?? det er ingen som hjelper meg, ingen som vet hva de skal si, og når jeg innrømmer hva jeg er, en medikamentmisbruker/avhengig, snur alle i helsevesenet ryggen til og håper jeg forsvinner når de snur seg igjen… det er det jeg har fått igjen for å være åpen om problemet mitt… jeg aner ikke hva jeg skal gjøre og hvor jeg skal gjøre av meg, hvem jeg skal snakke med, hva jeg skal si!!.. har dere noen forslag. hilsen en desperat jente som mener hun fortjener ett vitnemål til sommeren etter å ha stått opp hver dag med 40 i feber, abstinenser og utmattelse og fortsatt og dra på skolen UANSETT hvor dårlig jeg har vært fordi jeg virkelig ikke vil ende opp med å bli en ung ufør.. HJELP. (innlegget er redigert. Adm)
Kvinne, 26 år fra Akershus

Det høres ut til at du har gjort en formidabel innsats den siste tiden, virkelig imponerende. Du spør om det finnes noen løsning for deg i forbindelse med nødvendig medisinering. Vi skulle ønske vi kunne gi deg noe godt svar på det, men dessverre er ikke vi helsepersonell. Vi kan ikke annet en å råde deg til å fortsette å snakke med lege og psykolog. Hvis du er misfornøyd med legen din kan du kanskje snakke med en annen? Du trenger ikke å bytte fastlege, men du kan kanskje konsultere en privatpraktiserende lege bare for å få en «second opinion»? Norsk revmatiker forbund kan kanskje hjelpe deg med å finne en god lege hvis de ikke allerede har gjort det. Kanskje har de også andre råd som kan være nyttige for deg.

Vi skjønner godt at situasjonen er vanskelig og fortvilet for deg, og vi håper du holder ut og at du får hjelp.