Hvordan hjelpe en venn som bor langt unna?

Jeg har en venn, vi har vært kjent i et par-tre år, og jeg har alltid vist at hun var på noe narkotisk, bare ikke hva. Grunnen til åpenheten er at det viste seg at vi slet med samme depresjoner og at vi begge følte at vi sto fast i livet. Jeg møtte henne for noen dager siden, hun fortalte at dopet hun går på og hadde gått på i flere år var heroin. Jeg trodde hun røyka litt hasj eller noe simpelt som det, så å høre at sprøyter var innvolvert overrasket meg litt. Jeg vet ikke om hun løy, men da jeg møtte henne her om dagen sa hun at hun hadde vært ren i 11 dager, som ifølge min overlegne google egenskaper hadde resultert i forstoppelse/diare, oppkast, intense smerter, kramper, svette, hetetokter og kuldebølger etc, så jeg tror hun løy. Hun bor i nærheten av Oslo, jeg sitter fast her i vestfold. Jeg er veldig glad i henne, men om jeg ikke kan overtale henne til å legges inn på en klinikk eller ta steg mot forbedring vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg kan ikke bare droppe all kontakt, dette kommer bare til å gnage om det får ligge stille.
Kvinne, 20 år fra Oslo

Situasjonen din med å være bekymret for en venns rusbruk er ikke uvanlig. Sammen med bekymringen kommer ofte en følelse av hjelpesløsehet for hva du kan gjøre. Det virker som du har lyst til å overtale henne til å søke behandling på klinikk eller annet. Det er ikke så lett å overtale andre, men det du kan gjøre er å snakke om det som bekymrer deg. Ved å starte samtalen ved å si noe om hva som bekymrer deg kan du samtidig få vite hvordan hun oppfatter situasjoen, og om hun vil gjøre noe med den.

Her følger noen tips for kommunikasjon med en som bruker rusmidler:

• Vær rolig når du snakker med personen, og ikke vær urimelig.
• Spør personen om hans/hennes rusbruk i stedet for å komme med antakelser.
• Når personen er ferdig med å snakke, gjenta det han/hun har sagt (slik du har forstått det) så han/hun kan få sjansen til å rette opp eventuelle misforståelser.
• Snakk konkret om personens handlinger, heller enn å snakke om hans/hennes personlighet/karakter.
• Bruk uttalelser som begynner med «jeg» heller enn uttalelser som begynner med «du». F.eks.: “Jeg opplever at jeg blir bekymret/sint/frustrert når du….» i stedet for: “Du gjør meg bekymret/sint/frustrert…»
• Hold deg til saken, nemlig personens rusbruk og evt. psykiske problemer uten å bli dratt inn i krangler eller diskusjoner om andre tema.
• Ikke kritiser personens rusbruk.
• Prøv å unngå betegnelser som «narkoman», «nervervrak» eller andre negative beskrivelser av personen.

Hva hvis personen ikke er villig til å endre seg?

• Unngå negative tilnærminger som skaper skyldfølelse, slik som straffeprekner/moralisering. Dette bidrar sjelden til endring.
• Unngå forsøk på å kontrollere personen ved bestikkelser, sutring/syting, trusler, gråt o.l.
• Ikke bruk rusmidler sammen med personen.
• Ikke ta over ansvaret for personens plikter.
• Ikke lag unnskyldninger eller dekk over for personen.
• Ikke nekt personen grunnleggende behov som mat, klær og husly (men gi ham/henne heller ikke penger til det).

Vi håper at guiden kan være til hjelp for deg og gjøre det lettere å ta opp et vanskelig tema. Tenk godt igjennom hva du vil si og formuleringene før samtalen, og la deg ikke avspore under samtalen. Hvis hun blir sint, unnvikende, angriper deg eller lignende betyr det ikke at hun ikke har hørt hva du sier og kanskje vil hun tenke over det som har blitt sagt. Det kan derfor være lurt å avtale et nytt møte hvis du tror hun trenger tid på å tenke over det du har sagt.

Hvis hun ønsker hjelp for problemet med må hun kontakte fastlegen sin som kan henvise han videre til behandling. Hvis dere ikke får til noen dialog, føler at dere ikke kommer noen lengre og du fortsatt er bekymret, kan det være nødvendig å ta kontakt med andre i nettverket hennes. Du kan for eksempel spørre dem om råd og høre hva de mener om saken. Men, husk også at hvis hun ikke vil snakke om problemet, eller gjøre noe med det, er det ikke ditt ansvar.

Både hun det gjelder og du er velkommen til å kontakte oss på RUStelefonen 08588 mellom 11-19 hver dag, fra 10-19 på onsdager, hvis dere har behov for det.