Pårørende til rusavhengig

Jeg har en storebror som er 29år, han har vært rusavhengig siden han var 14år. Han har vært på avrusning opp til flere ganger, men dessverre uten hell. Rusingen har gått i etapper, en periode har han ruset seg mens i en annen periode har han holdt seg helt unna. Jeg og min bror var i en bilulykke i 2010, og fikk varige skader i ryggen som gjorde at han ikke klarte å arbeide som fisker lengre. Etter dette har det bare gått nedover, mer og kraftigere rus har kommet inn i bildet. Han har også fått påvist at han hat hepatitt B, og dette er noe han kommer til å ha resten av livet. I den siste tiden har det tatt helt av, han har slått til meg i ruspåvirket tilstand, holde på å ta liv av sin egen bror osv. Han har også vært inn å ut av sykehuset den siste måneden pga misbruk av rus. Jeg føler meg veldig fortvilt, å vet ikke hva jeg skal gjøre lengre. Hva skal egentlig til for å tvangsinnlegge en person? Jeg mener oppriktig at han er en stor fare for seg selv å andre. Håper dere kan gi meg noen hjelpende svar. Hilsen bekymret lillesøster
Kvinne, 21 år fra Nordland

RUStelefonen svarer:

Det er ikke sjelden at personer med rusproblemer av forskjellige årsaker ikke ønsker hjelp, ser behovet for hjelp, eller klarer å ta i mot hjelp. I slike tilfeller kan du sende en bekymringsmelding til kommuneoverlegen eller NAV. Henvendelsen blir så vurdert, og som regel blir situasjonen kartlagt ved at lege/NAV tar kontakt med den det er meldt bekymring for. Hva som skjer videre etter det er basert på den kartleggingen som blir tatt. En bekymringsmelding må inneholde navnet på den dere er bekymret for, fødselsdato, og gjerne også adresse. Kommuneoverlegen og NAV har taushetsplikt og opplysningene vil bli unntatt offentligheten.

Tvang er ikke mye brukt i rusomsorgen. Delvis er det av personvernhensyn, og delvis er det fordi det ikke gir bedre resultater enn frivillighet. I de tilfellene man bruker tvang, er det hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven eller i Lov om psykisk helsevern.

Helse- og omsorgstjenesteloven
Helse- og omsorgstjenesteloven § 10-2 regulerer tvangsinntak og tilbakehold i institusjon uten samtykke. Helse- og omsorgstjenesteloven § 10-2 gir ikke hjemmel for tvangsbehandlingstiltak, for eksempel tvangsmedisinering. Tvangen består i at den rusmiddelavhengige kan holdes tilbake i institusjonen mot sin vilje i opptil tre måneder. Følgende vilkår må være oppfylt:
• den rusmiddelavhengige må ved sitt misbruk «utsette sin fysiske eller psykiske helse for fare»
• misbruket må være «omfattende og vedvarende»
• hjelpetiltak er ikke tilstrekkelig
• den rusmiddelavhengige må tas inn i institusjon for «undersøkelse og tilrettelegging av behandling».

Samtlige av vilkårene i § 10-2 må være oppfylt, og bestemmelsen gir bare en mulighet til å bruke tvang. Hvorvidt bestemmelsen faktisk blir brukt, avhenger av de konkrete omstendighetene.

Lov om psykisk helsevern
Noen ganger blir personer med såkalt «dobbeltdiagnose rus og psykiatri» lagt inn med hjemmel i Lov om psykisk helsevern. Etablering av tvungen psykisk helsevern forutsetter at visse formelle og materielle vilkår er oppfylt. Du kan lese mer om det her.

§ 12. Gjennomføring av straff i institusjon
Du skriver at broren din har slått deg, samt kommet med trusler, i ruspåvirket tilstand. Om det blir slik at han etterhvert blir dømt og må sone i fengsel, kan dere vurdere muligheten for om han kan sone noe av straffen under §12, i lov om gjennomføring av straff.  § 12 sier følgende: «Straffen kan i særlige tilfeller helt eller delvis gjennomføres ved heldøgnsopphold i institusjon dersom oppholdet er nødvendig for å bedre domfeltes evne til å fungere sosialt og lovlydig, eller andre tungtveiende grunner taler for det. Den domfelte skal kunne holdes tilbake mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet. Kriminalomsorgen skal ikke beslutte slik gjennomføring hvis sikkerhetsmessige grunner taler mot det eller det er grunn til å anta at domfelte vil unndra seg gjennomføringen».