Hvor mye er for mye?

Hei Jeg har i en del år nå vært plaget av at pappa drikker mye. Det er ikke det at han blir full eller mister kontroll, men heller det at han ikke klarer å være i sosiale lag, middager, helger, hverdager, uten alkohol. Uten det blir han stille og ukomfortable. Jeg bor ikke hjemme med mamma og pappa, men har spurt mamma hvor mye han faktisk drikker: Han drikker hver dag. Gjerne 2 – 3 glass vin og innimellom wiskey og. Min opplevelse og erfaring er at han MÅ alltid ha vin, og i helgene topper det seg. Han begynner gjerne i 15 – 16.00 tiden, og fortsetter med vin til maten og etter maten. Det går lett en flaske både fredag og lørdag og søndag. Til og med etter en spinningtime på en mandag kveld kan han slurpe i seg opptil 3 glass vin. Mao har han gjennomsnittlig 21 enheter pr. uke. Jeg vil så gjerne se at han hadde klart en dag, en helg å ikke drikke. At han klarer fint å drikke vann til maten, og kanskje kun et glass vin. Men det holder ikke, han klarer ikke kun et glass vin.

---

Og jeg har opplevd flere ganger at hvis vi er sammen at han prøver å skjule det for meg at han drikker, ved å bla helle vin i kaffekrus. Pappa er 62 år, litt overvektig, går på hjertemedisiner (tror det er blodfortinnelse) , og ikke veldig aktiv. Jeg har konfrontert han flere ganger med dette og han har merket min avsky til hans vaner, men blir sint og gjør ingenting med det. Han mener det er feil av meg at jeg ikke respekterer han. Mamma klarer heller ikke å ha noe innvirkning på han. Har dere noen råd? Er dette over «normalt», overdriver jeg, eller har jeg grunn til bekymring? Jeg setter stor pris på svar.
Kvinne, 27 år fra Oslo

Hvor mye er for mye

Svaret på dette kommer an på hva du legger i «for mye». Risikoen for skader på en rekke indre organer er økt ved daglig inntak av tre alkoholenheter, for eksempel 3 små glass vin hver dag.  I Norge har vi ingen offisielle grenseverdier bortsett fra Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet hvor inntaket av alkohol, fra et ernæringsmessig synspunkt, bør begrenses og ikke overstige omtrent 10 g alkohol per dag for kvinner og 20 g per dag for menn. Imidlertid har 14 alkoholenheter per uke for kvinner og 21 alkoholenheter per uke for menn vært brukt i enkelte publikasjoner og nettsider med henvisning til WHO. (Alkoholinnholdet i en alkoholenhet kan variere fra land til land, i Norge inneholder en standardenhet ca 12-15 gram ren alkohol.)

 

De skadene man kan få av høyt alkoholforbruk over lenger tid, er i første rekke skader på leveren, hjernen og hjerte/blodårer. Inntak tilsvarende ett til to små glass vin per dag, øker risikoen for enkelte kreftformer hos henholdsvis kvinner og menn, iflg en internasjonal ekspertrapport fra høsten 2007. Her finner du mer informasjon om alkohol og skadevirkninger. Hvis faren din drikker 21 enheter i uka er han kanskje i grenseland for å ha en økt risiko for skader. Om du dermed har grunn til bekymring er vanskelig for oss å gi et eksakt svar på. Det at han drikker 21 enheter per uke er ikke «bevis» for at han har et alkoholproblem. Nedenfor kan du lese mer om alkoholavhengighet

 

 

Alkoholavhengighet

Når det gjelder å måle alkoholavhengighet, er det flere faktorer som spiller inn. En ting er egen opplevelse av alkoholforbruket. Om man opplever at man har et problem, så er det jo et problem. Men man kan også oppleve å ikke ha et problem og likevel ha det. 

 

Det å drikke mer enn man har tenkt eller ikke klare å stoppe når man drikker, er ikke i seg selv nok til å si at man har et alkoholproblem. Men det er allikevel ett av kriteriene for det man kaller «alkoholavhengighet». Ifølge et mye brukt diagnoseverktøy, DSM-IV, foreligger («dependence») hvis minst tre av følgende symptomer har vært til stede i løpet av de siste 12 måneder.

 

De to første omhandler overveiende fysiologiske forhold:
1. Toleranseøkning. Man må ha mer alkohol for å oppnå den samme virkningen.
2. Abstinenssymptomer. Man føler fysisk og psykisk ubehag ved avhold.

 

De to neste handler om å unnlate å handle i tråd med egne planer og intensjoner:
3. Personen konsumerer mer enn han/hun hadde tenkt. Planen er kanskje å ta to øl, men det ender med tolv.
4. Personen har et vedvarende ønske om å slutte og har gjort flere mislykkede forsøk på det.

 

Det neste handler om at rusbruken er blitt et svært dominerende trekk ved personens liv:
5. Personen bruker svært mye av sin tid til rusmiddelbruk og rusrelatert virksomhet.

 

De to siste handler om negative sosiale og helsemessige konsekvenser for brukeren:
6. Forbruket har ført til at personen har oppgitt viktige sosiale, yrkesmessige eller fritidsrelaterte aktiviteter.
7. Bruken fortsetter på tross av at personen erkjenner at det foreligger betydelige kroppslige og psykiske skadevirkninger

 

 

Snakke om rus

Du skriver at du har konfrontert din far flere ganger med hans alkoholforbruk, men at han blir sint. Det er ofte vanskelig å snakke om noens alkoholbruk og det kan være pinlig å bli konfrontert med det. Det er mulig at han blir sint, fordi han skammer seg eller føler skyld. Det er også mulig at han ikke opplever hans alkoholbruk som et problem, eller rett og slett ikke har et problem. Uansett hva grunner er, så kan man ikke hjelpe noen som ikke ønsker hjelp. Du kan jo selvfølgelig tilby at du skal være der for han hvis han skulle ombestemme seg. Og vil støtte han hvis han vil gjøre noe med sitt alkoholbruk senere. Fordi det er det det handler om. Det er ikke ditt problem og du kan derfor ikke løse det. Prøv å ikke føle deg hjelpesløs.

 

Her følger noen generelle tips for kommunikasjon med en som har et rusproblem:

• Vær rolig når du snakker med personen, og ikke vær urimelig.
• Vær på tilbudssiden. Si at det er opp til personen, men at du kan hjelpe om h*n bestemmer seg for å ta imot hjelp.
• Spør han/henne om hennes rusbruk i stedet for å komme med antakelser.
• Snakk konkret om personens handlinger, heller enn å snakke om hans/hennes personlighet/karakter.
• Bruk uttalelser som begynner med «jeg» heller enn uttalelser som begynner med «du». F.eks.: “Jeg opplever at jeg blir bekymret/sint/frustrert når du….» i stedet for: “Du gjør meg bekymret/sint/frustrert…»
• Hold deg til saken, nemlig personens rusbruk.
• Ikke bli dratt inn i krangler eller diskusjoner om andre tema.
• Ikke kritiser personens rusbruk.
• Prøv å unngå betegnelser som «alkoholiker», «pillevrak» eller andre negative beskrivelser.

Hva hvis personen ikke er villig til å endre seg?

• Unngå negative tilnærminger som skaper skyldfølelse, slik som straffeprekner/moralisering. Dette bidrar sjelden til endring.
• Unngå forsøk på å kontrollere personen ved bestikkelser, sutring/syting, trusler, gråt o.l.
• Ikke ta over ansvaret for personens plikter.
• Ikke lag unnskyldninger eller dekk over for personen.