Har han et alkoholproblem?

Min samboer drikker for mye i helgene. Han drikker til han sovner. Han kan drikke opp nesten en hel flaske med rødvin+et par halvlitere med øl. Syns det er mye,men han benekter at det er et problem. Han må sitte å drikke både fredag og lørdag ,hver helg. Er det jeg som lager et problem ut av ingenting?
Kvinne, 41 år fra Vest-Agder

Du synes din samboer drikker for mye i helgene, men han er ikke enig med deg og du lurer på om han har et problem. Svaret på det må nesten bli at kommer an på hvem som skal eie problemet. Hvis din mann ikke synes at alkoholinntaket hans er et problem, så er det heller ikke det for han. Men det kan jo likevel være et problem for deg. Sånn sett kan det være litt bortkastet å forsøke og bli enige om hvorvidt han har et problem eller ikke, ofte er det bedre å se på om hans inntak er så stort at det er skadelig for han.

Risikoen for skader på en rekke indre organer er økt ved daglig inntak av tre alkoholenheter, for eksempel 3 små glass vin hver dag. De skadene man kan få av høyt alkoholforbruk over lenger tid, er i første rekke skader på leveren, hjernen og hjerte/blodårer. Inntak tilsvarende ett til to små glass vin per dag, øker risikoen for enkelte kreftformer hos henholdsvis kvinner og menn, iflg en internasjonal ekspertrapport fra høsten 2007. Hvis din samboer drikker en flaske rødvin og to halvlitere med øl tilsvarer det ca 9 enheter, noe som er mer enn hva som anbefales utfra et helseperspektiv. Om du dermed har grunn til bekymring er vanskelig for oss å gi et eksakt svar på. Det at han drikker 9 enheter per helg er ikke «bevis» for at han har et alkoholproblem, men så lenge du syens det er problematisk blir det jo et problem i deres forhold og det bør dere snakke om.

Det er ofte vanskelig å snakke om noens alkoholbruk og det kan være pinlig å bli konfrontert med det. Det er mulig at han blir sint, fordi han skammer seg eller føler skyld. Det er også mulig at han ikke opplever hans alkoholbruk som et problem, eller rett og slett ikke har et problem. Uansett grunn, så kan man ikke hjelpe noen som ikke ønsker hjelp. Du kan jo selvfølgelig tilby at du skal være der for han hvis han skulle ombestemme seg, og at du vil støtte han hvis han vil gjøre noe med sitt alkoholbruk senere. For din egen skyld kan du jo også tenke gjennom hva slags forhold du vil ha, og om dette er mulig med med den samboeren du har nå. Hvis det er slik at dere to har helt forskjellig oppfatning om hva som er akseptabel bruk av alkohol, og ikke klarer å bli enige om hvordan dere vil ha det, kan dette fort bli en kime til misnøye hos dere begge.

Her følger noen generelle tips for kommunikasjon med en som har et rusproblem:

• Vær rolig når du snakker med personen, og ikke vær urimelig.
• Vær på tilbudssiden. Si at det er opp til personen, men at du kan hjelpe om h*n bestemmer seg for å ta imot hjelp.
• Spør han/henne om hennes rusbruk i stedet for å komme med antakelser.
• Snakk konkret om personens handlinger, heller enn å snakke om hans/hennes personlighet/karakter.
• Bruk uttalelser som begynner med «jeg» heller enn uttalelser som begynner med «du». F.eks.: “Jeg opplever at jeg blir bekymret/sint/frustrert når du….» i stedet for: “Du gjør meg bekymret/sint/frustrert…»
• Hold deg til saken, nemlig personens rusbruk.
• Ikke bli dratt inn i krangler eller diskusjoner om andre tema.
• Ikke kritiser personens rusbruk.
• Prøv å unngå betegnelser som «alkoholiker», «pillevrak» eller andre negative beskrivelser.

Hva hvis personen ikke er villig til å endre seg?

• Unngå negative tilnærminger som skaper skyldfølelse, slik som straffeprekner/moralisering. Dette bidrar sjelden til endring.
• Unngå forsøk på å kontrollere personen ved bestikkelser, sutring/syting, trusler, gråt o.l.
• Ikke ta over ansvaret for personens plikter.
• Ikke lag unnskyldninger eller dekk over for personen.