Narkotika

Kva er LSD og GHB?

LSD

Hva er LSD?

SD (lysergsyredietylamid) er et svært potent (sterkt) stoff som er syntetisk fremstilt, og som tilhører gruppen hallusinogener. Det finnes flere vekster i naturen som har hallusinogene stoffer, noen av de vanligste i Norge er spiss fleinsopp (psilocybe semilanceata) og muskatnøtt. I tillegg finnes det andre stoffer som kan ha hallusinogene virkninger, men som er sjeldne i Norge (for eksempel mescalin).

Bruksmåter –hvordan inntas stoffet?

LSD fremstilles som et løselig salt som i seg selv er farge-, lukt- og smakløst. Stoffet er meget potent, 50-100 mikrogram er nok til en rusdose. LSD inntas som regel gjennom munnen, ofte i form av LSD-impregnerte papirbiter (papirbitene har av og til påtrykt spesielle logoer eller figurer som kjennetegner produsenten) eller tabletter. Stoffet finnes også i form av dråper, pulver, gelatinkapsler eller impregnert i sukkerbiter.

Virkninger på kroppen

Rusvirkningene av hallusinogener kan være så skremmende at man ikke ønsker å ta stoffet på nytt.

• Hovedvirkningen er sansebedrag. Vanligvis er brukeren klar over at det som oppleves ikke er reelt, men kan gjerne senere i rusen, eller ved bruk av høye doser, likevel ha vansker med å forstå hva som er sansebedrag og hva som ikke er det. Former og farger på objektene forandrer seg. Vanlige kjente tanker eller situasjoner får uante meninger. Man kan ha følelsen av å ”se musikk” eller ”høre farger”. Oppfatningen av tid forandrer seg. 
• Det er ikke mulig på forhånd å forutse hvilken virkning LSD eller andre hallusinogener kan ha på den enkelte. Effektene kan i løpet av kort tid svinge mellom velbehag og frykt, fra en intens lykkefølelse til angst og panikk og sterke depresjoner. Hallusinasjonene kan være så kraftige at de kan medføre farlig atferd for brukeren.
• I noen tilfeller kan hallusinasjonene oppleves som svært skremmende. Slike ”bad trips” har gjerne sammenheng med brukerens psykiske tilstand, forventninger til rusopplevelsen og miljøet, men er også doseavhengige.
• Enkelte ganger kan en LSD-dose utløse alvorlige og langvarige psykotiske episoder. En psykose er en alvorlig sinnslidelse med sanselige inntrykk og tankegang som ikke er forankret i realiteten, samt manglende sykdomsinnsikt. Et annet fenomen som kan opptre ved bruk av LSD (og antagelig andre hallusinogener), er såkalte ”flash backs”. Det betyr at man en viss tid etter bruk (opptil flere måneder/år senere), får en plutselig og kortvarig gjenopplevelse av rusen uten nytt stoffinntak.
• De vanligste fysiske effektene av hallusinogener er store pupiller, munntørrhet, rask puls, høyt blodtrykk, dårlig koordinasjon, svekket muskelkraft og ofte skjelving.
• Effekten av de hallusinogene stoffene inntrer vanligvis etter 5-20 minutter. Hallusinasjonenes effekt og intensitet er avhengig av dosen, men er normalt kraftigst etter 30-90 minutter og kan vedvare opp til 12 timer etter inntaket.

Her kan du lese mer om LSD.

GHB

GHB (gammahydroksybutyrat) er et dempende stoff som tidligere ble brukt som bedøvelsesmiddel ved operasjoner. Bruken ble imidlertid stanset da pasientenes reaksjon på stoffet var uforutsigbar. GBL og 1,4-butandiol (1,4-BD) er forløpere til GHB, og har lignende effekt. Fra 2010 ble GBL og 1,4-BD oppført på narkotikalisten.

GHB finnes naturlig i kroppen som en dempende nevrotransmitter i sentralnervesystemet. Nevrotransmittere er sentrale for hjernens funksjon, fordi de benyttes som «budbringere» mellom nervecellene. Det er feil å kalle GHB for flytende ecstasy kjemisk sett minner det verken om ecstasy, amfetamin eller LSD. GHB i flytende form ser ut som en klar eller gulaktig, seigtflytende væske, og kan lukte parafin. Stoffet blir ofte blandet med juice eller brus på grunn av en ubehagelig smak.

Her kan du lese mer om GHB.