Hva er LSD
LSD (Lysergic Acid Dietylamid) er et syntetisk hallusinogent rusmiddel. LSD ble første gang kjemisk fremstilt av Albert Hofmann i 1938. LSD ble i en periode gitt til psykiatriske pasienter, da man mente at stoffet kunne avdekke pasientens underbevissthet. LSD har også blitt brukt i medisinen til behandling av alkoholisme og opiatavhengighet. LSD fikk sin storhetstid i hippietiden på sekstitallet.
LSD er veldig kraftig, og mellom 50 til 100 mikrogram (1 gram = 1 million mikrogram) er en vanlig brukerdose. Stoffet dryppes vanligvis på papirbiter, men forekommer også i små tabletter (mikrodotter) og som dråper.
LSD er forbudt og står på den norske narkotikalisten.
Virkninger
Effekten av LSD inntrer etter ca. 30-60 minutter. Ruseffekt og intensitet er avhengig av dosen, men er normalt kraftigst etter 4-6 timer, og kan vare i opptil 12 timer etter inntak. Rusopplevelsen er individuell og påvirkes av psykisk tilstand, omgivelser og forventinger til rusen. Personer som har psykiske lidelser, frarådes å bruke LSD.
- Intense hallusinasjoner
- sansebedrag
- Velbehag
- Angst, paranoia
- Psykotiske tilstander
- Store pupiller, munntørrhet
Risikoer
- Hallusinasjonene kan være så kraftige at de kan medføre farlig atferd for brukeren
- «Bad trips»; skremmende hallusinasjoner, panikk
- Enkelte ganger kan en LSD-dose utløse alvorlige og langvarige psykotiske episoder
- ”Flash backs”; at man en viss tid etter bruk (opptil flere måneder/år senere), får en plutselig og kortvarig gjenopplevelse av rusen uten nytt stoffinntak.
- Toleranseutvikling
Påvisningstider: LSD kan påvises i urin i noen dager etter inntak.