Hei đ jeg lurer pĂ„ hva som gjĂžr lsd, ghb og ecstasy vanedannende? har et skoleprosjekt angĂ„ende dette:)
Mann, 14 Ă„r fra Ăstfold
For Ä besvare spÞrsmÄlet ditt mÄ vi fÞrst si noe om vanedanning generelt:
Vi begynner med Ä se litt pÄ hva som skjer i kroppen nÄr man ruser seg; I hjernen fins et eget belÞnningssystem. Dette sender ut naturlige stimuli som forsterker vÄr motivasjon til Ä utfÞre handlinger som er viktige for artens overlevelse; som Ä spise, drikke, ha sex og ta seg av barn. Visse signalstoffer blir frigitt ved behagelige hendelser og forsterker fÞlelsen av velbehag. NÄr vi bruker rusmidler, stimulerer de dette belÞnningssystemet og frigir slike signalstoffer. Bruker man mye rusmidler, lÊrer hjernen at rusmidler er viktige for Ä overleve, pÄ samme mÄte som mat og vann.
Jakten pĂ„ rus kan bli en altoverskyggende aktivitet. Men det at rusmidler gir en god opplevelse, en umiddelbar belĂžnning, er ikke nok til Ă„ forklare hvorfor rus kan bli en altoverskyggende aktivitet, altsĂ„ hvorfor man blir avhengig. Noe mer mĂ„ til. Man mĂ„ forklare hvorfor noen gjĂžr dette om og om igjen og blir avhengige. Nytt inntak av rusgifter kan dempe ubehag, abstinens og bakrus, samlet kalt stressreaksjoner. Man vil ta noe for Ă„ hindre de dĂ„rlige effektene, for Ă„ fjerne stress og ubehag. Dette kaller man negativ forsterkning. Jo lenger en person kommer inn i forbruket, desto mer dreier det seg om Ă„ unngĂ„ de negative opplevelsene. Det engang velfungerende systemet i hjernen, blir feilprogrammert, pĂ„ en slik mĂ„te at rusmidlet gir en sterkere effekt enn andre ting som «vanlige» folk liker Ă„ gjĂžre.
SĂ„ litt om vanedanning og rusmidlene du spĂžr om spesielt:
Hyppig bruk av LSD kan fÞre til toleranse, som ofte er krysstoleranse mellom ulike hallusinogener. De fleste bruker imidlertid LSD og andre hallusinogener sÄ sjelden at toleranseutvikling ikke er vanlig. Derfor oppstÄr vanligvis heller ikke abstinenssympto mer nÄr bruken opphÞrer.
Det er rapportert at gjentatt bruk av GHB kan fÞre til toleranseutvikling,men ikke for alle effektene av rusmiddelet. Bruk kan fÞre til fysisk og psykisk avhengighet. Abstinens kan oppstÄ allerede fÄ timer etter siste dose og kan vedvare i flere dager. Typiske symptomer er angst, skjelvinger,forvirring, irritabilitet og sÞvnvansker.
MDMA (ecstasy)og beslektede stoffer kan gi sterk psykiskavhengighet. Hyppig bruk over noe tid vil vanligvis fĂžre til Ăžkt toleranse overfor stoffets sentralstimulerende egenskaper, slik at erfarne brukere gjerne mĂ„ Ăžke dosen for Ă„ oppnĂ„ samme effekt.Fysiske abstinensplager ved bruk av ecstasystoffer er likevel lite fremtredende. Sporadisk bruk vil sjelden medfĂžre sterke fysiske absti Ânensreaksjoner. Men ved inntak av hĂžye doser over flere dager kan en til slutt fĂ„ et sykdomsbilde som er preget av utmattelse og nedslitthet,det samme som etter langvarig amfetaminbruk.NĂ„r det gjelder stoffenes hallusinogene virkning, synes andre forhold Ä spille inn, og her kan det utvikles en hĂžy grad av toleranse. Dagliginntak over tid vil medfĂžre at den hallusinogene virkningen blir redusert eller forsvinner.Det er rapportert om omfattende bruk av beroligende medikamenterfor Ă„ motvirke angst og depresjonsplager etter bruk av ecstasy. Noen bruker ogsĂ„ hasj og store mengder alkohol for Ă„ dempe de negative reaksjonene av stoffenes sentralstimulerende virkninger. Ecstasybruk gir derfor en betydelig risiko for tilvenning ogsĂ„ overfor andre rusmidler.
Her finner du mer informasjon om LSD , GHB og Ecstasy.