Pillebruk hos ungdom

Vi har en sønn som har vært en del syk, sterke magesmerter hvor legene ikke fant direkte årsak. I denne perioden var han akuttinnlagt flere ganger og med påfølgende smertelindring. Han fikk ellers foreskrevet Tramadol.
Nå har det gått lengre tid, smertene nesten borte, men tramadolbruken er konstant og på maks dose av anbefalt grense. Han er falt ut av skolen, han ligger kun på rommet sitt, er frustrert og sint på oss foreldre, men innimellom gode dager. Han åpner ikke post og deltar ikke i noe i verden/samfunnet ellers. Lite/ingen venner innom. Han sa tidl at han føler han er i fengsel. Vi vet at legen jobber for å trappe ned forbruken, og vil lage et opplegg for det. Men han trekker seg unna. På meg virker det som om han trekker seg unna alt som kan virke positivt for han. Vi er helt utslitt som foreldre. Hva kan vi gjøre? hva kan vi hjelpe/bistå han med for at han skal våkne opp og ta tak? Han er 18 år, og sei innimellom at han aldri har vært så avhengig av oss som nå. Alle gode råd tas imot   med stor takk.
Kvinne, 48 år fra Troms

Dette høres ut som en meget krevende situasjon for hele familien. Så bra at dere tar kontakt for å søke hjelp for en nokså fastlåst hverdag slik du beskriver det.

Du forteller at sønnen deres blir fulgt opp av en lege (fastlegen?), men det fremgår ikke om han har fått noen annen hjelp, for eksempel av en psykolog/DPS. Slik du beskriver ham fremstår han både deprimert og lei seg, og det kan være at samtaleterapi kan være en vei ut av «fengslet» han føler seg fanget i. I tillegg har han et høyt inntak av medikamenter som legen også er bekymret for. Det siste høres det ut som dere og legen kan samarbeide om fremover. Det kunne være en god idé om dere samarbeider med legen om nedtrappingen. F.eks. ved at dere posjonerer ut medikamentene for ham og hjelper ham på den måten. For legen vil neppe fortsette å skrive ut Tramadol nå som smertene mer eller mindre er borte.

Du skriver videre at han har falt ut av skolen, ungdom som faller ut av videregående er ofte ungdom med sammensatte problemer. Den offentlige innsatsen i forhold til disse ungdommene er styrket, ikke minst fordi de kan være i fare for å bli tidlig avhengig av trygd og kan ha store utfordringer i forhold til å komme inn på arbeidsmarked og utdanningsarenaer igjen. Har dere fått noe tilbud fra skolen/oppfølgingstjenesten i forhold til sønnen deres? Hvis ikke, kan det være at det er noe hjelp å få hva angår motiverende samtaler for å komme igang med skolen. Men først må vel en nedtrapping settes på dagsorden.

Når ungdom over 18 år unndrar seg omsorg (fra familie og samfunnet forøvrig) kan maktesløsheten bre seg i omgivelsene. Mange familier har god nytte av å ta kontakt med et familiekontor. Der kan foreldre og ungdom snakke sammen og hver for seg.

Dere kan også ta kontakt med LPP som en landsdekkende rådgivningstelefon for pårørende innen psykisk helse og rus. Den er åpen alle hverdager.