Mistanke

Hei. Jeg kjenner på en smerte innvendig som vokser seg større fordi jeg og familien har mistanker om broren min som kanskje røyker hasj og annet. Vil ta tak i dette så det ikke vokser seg større til andre problemer og fordi han er vår kjære. Vi er en familie på 6 hvor alle bor hjemme bortsett fra meg som bor med mannen min. Broren min på 19 år var i bulgaria i sommer og etter dette har han forandret seg veldig. Vi ser han veldig lite, så enten jobber han eller så er han ute. Han var ikke slik før bulgaria turen så derfor tar vi tak i dette. En annen grunn er at vi har ofte luktet noe vondt av han, (mistanke til stoff). En gang dro familien hjem etter å ha vært på besøk hos noen og da de kom hjem stinket det dødt dyr, hvor de nesten ikke kunne gå inn. Der hvor broren min og 2 andre satt. Han kom inn i forsvaret og skulle dra i januar men han har fått brev om at de har trukket tilbake innkallingen som ikke tillater at han drar i forsvaret. Tenkte at dette har noe med prikkene å gjøre som han har i rullebladet angående fartsgrense. Han så veldig frem til å jobbe i forsvaret og oppnå noe der men dette har blitt tatt fra han nå, som kan gjøre det mye verre for han hvis det som jeg forteller om mistanke er sant. Det neste og kanskje det verste problemet er at ingen av oss har et slikt forhold til broren min så vi kan snakke med han så han kan skjønner at vi bryr oss og kanskje tenker seg om. Mannen min kan gjøre det men da lurer jeg på hordan vi kan gå frem uten at han reagerer negativt, for han har en tendens til å komme seg unna når det blir litt intimt. Mamma har funnet vanlig sigarett i sekken hans som kanskje er vanlig men dette er ikke vanlig hos oss fordi vi er veldig imot dette. Om han hadde sagt ifra hadde det kanskje vært noe annet. Hva skal vi gjøre og hvordan?
Kvinne, 21 år fra Akershus

Det er veldig fint at dere bryr dere, men situasjonen er ganske uklar i og med at dere ikke har noen holdepunkter for at han faktisk ruser seg. Dere antar at han ruser seg på grunn av adferdsendring, men det kan også være andre grunner for dette. Uansett er det nok bra at dere snakker om situasjonen.

Under finner du en guide som vi kan anbefale å bruke i en bekymringssamtale. Guiden er spesielt utviklet for de som er bekymret for andres bruk av rusmidler, men kan også brukes i andre sammenhenger så som penger, oppførsel o.l. Den inneholder retningslinjer som kan hjelpe deg å avgjøre om det faktisk eksisterer et problem, hvordan du kan ta opp din bekymring, hvordan du kan støtte og gi informasjon, og evt. motivere vennen din til å oppsøke profesjonell hjelp.

Hvordan skal jeg bruke guiden?

Guiden er et sett av retningslinjer og anbefalinger utviklet for å hjelpe noen som har et rusproblem. Noen av retningslinjene, som f.eks. «tips om kommunikasjon,» kan være nyttig i mange ulike situasjoner, mens andre, som f.eks. «hva skal jeg gjøre i et medisinsk nødstilfelle?» er veldig spesifikke, og kanskje ikke treffende for den det gjelder. Alle mennesker er unike, og det er viktig å skreddersy hjelpen så man imøtekommer personens behov. Retningslinjene passer ikke nødvendigvis for alle og enhver som har et cannabisproblem, og problemer med cannabis kan også være knyttet til problemer med alkohol, andre stoffer og/eller mentale problemer.

Her følger noen tips for kommunikasjon med en som bruker cannabis:

• Vær rolig når du snakker med personen, og ikke vær urimelig.
• Spør personen om hans/hennes rusbruk i stedet for å komme med antakelser.
• Når personen er ferdig med å snakke, gjenta det han/hun har sagt (slik du har forstått det) så han/hun kan få sjansen til å rette opp eventuelle misforståelser.
• Snakk konkret om personens handlinger, heller enn å snakke om hans/hennes personlighet/karakter.
• Bruk uttalelser som begynner med «jeg» heller enn uttalelser som begynner med «du». F.eks.: “Jeg opplever at jeg blir bekymret/sint/frustrert når du….» i stedet for: “Du gjør meg bekymret/sint/frustrert…»
• Hold deg til saken, nemlig personens rusbruk og evt. psykiske problemer uten å bli dratt inn i krangler eller diskusjoner om andre tema.
• Ikke kritiser personens rusbruk.
• Prøv å unngå betegnelser som «alkoholiker», «nervervrak» eller andre negative beskrivelser av personen.

Hva hvis personen ikke er villig til å endre seg?

• Unngå negative tilnærminger som skaper skyldfølelse, slik som straffeprekner/moralisering. Dette bidrar sjelden til endring.
• Unngå forsøk på å kontrollere personen ved bestikkelser, sutring/syting, trusler, gråt o.l.
• Ikke bruk rusmidler sammen med personen.
• Ikke ta over ansvaret for personens plikter.
• Ikke lag unnskyldninger eller dekk over for personen.
• Ikke nekt personen grunnleggende behov som mat, klær og husly (men gi ham/henne heller ikke penger til det).

Vi håper at guiden kan være til hjelp for deg og gjøre det lettere å ta opp et vanskelig tema. Tenk godt igjennom hva du vil si og formuleringene før samtalen, og la deg ikke avspore under samtalen. Hvis han blir sint, unnvikende, angriper deg eller lignende betyr det ikke at han ikke har hørt hva du sier og kanskje vil han tenke over det som har blitt sagt. Det kan derfor være lurt å avtale et nytt møte hvis du tror han trenger tid på å tenke over det du har sagt.

Hvis han ønsker hjelp for problemet med må han kontakte fastlegen sin som kan henvise han videre til behandling. Han kan også kontakte helsestasjon for ungdom. Nærmest helsestasjon for ungdom finner han ved å gå inn her.

Hvis dere ikke får til noen dialog, føler at dere ikke kommer noen lengere og du fortsatt er bekymret, kan det være nødvendig å ta kontakt med andre i nettverket hans. Spørre de om råd, høre hva de mener om saken. Men, husk også at hvis han ikke vil snakke om problemet, eller gjøre noe med det, er det ikke ditt ansvar.

Både han det gjelder og dere er velkommen til å kontakte oss på RUStelefonen 08588 mellom 11-19 hver dag, fra 10-21 på onsdager, hvis dere har behov for det.