Hei. Jeg er ei 25 år gammel jente, jeg har to barn på 2 og 5 år, hun eldste bor hos sin far 3 timers kjøring herfra, og jeg treffer henne ca 1 uke i mnd, men nå i det siste har det blitt mye mye mindre enn det også. Hun yngste bor egentlig fast hos meg, men det er faren som har hatt henne siden juli, og det er snart en rettsak ang hvor hun skal bo. Jeg sliter masse psykisk, og kanskje enda mer nå, men jeg sliter såpass at jeg ikke kan ha henne boende hos meg. Jeg har ikke noe sted å bo foreløpig, bor hos min tidligere fostermor, min biologiske mor døde da jeg var 15, og min biologiske far har akkurat flyttet fra et annet land til Norge for 1 år siden. Fra påsken i år begynte jeg å bruke cannabis. Jeg har vært innlagt på psykiatrisk 2 ganger etter at jeg begynte å røyke, og jeg skjønner at det ikke er noen fordel for meg å fortsette å røyke. Problemet er at nå har jeg mistet helt kontakten med meg selv, og mitt tidligere liv før jeg begynte å bruke cannabis. Jeg er bare med de vennene jeg vet at bruker det selv og jeg har en helt forferdelig levemåte. Jeg sover om dagen, står opp, røyker, munchier, ser på film, er med kjæresten min som også røyker og sånn går no dagan. Dessverre har jeg begynt å leve et slags dobbel-liv, der de ene siden ikke vet at jeg røyker, og den andre siden vet det. Men jeg står midt oppe i masse NAV, psykiatri, barnevern, politi, advokater osv. Jeg er ikke i stand til å ha en egen jobb, eller å ta meg spesielt mye av meg selv. Jeg har også fått diagnosen personlighetsforstyrrelse. Jeg føler jeg har mista meg selv veldig da jeg begynte å røyke fast hver eneste dag/kveld. Noen dager røyker jeg 1-2 gram hver dag. Dette har jeg ikke egentlig penger til, så jeg har gått ganske konkurs, har masse gjeld til venner/familie/kreditorer osv, og ting har generelt gått helt ræva! Det var veldig vanskelig og ræva før jeg begynte å røyke også, men nå har det gått såpass langt at jeg har mistet lysten til å leve og glemt hvem jeg er. Jeg MÅ slutte å røyke. Nå har jeg ikke røykt på 2 dager. Jeg har fått vallergan så jeg kan få sove, jeg spiser litt mer, og jeg prøver å holde angst og uro i sjakk, men det er så fryktelig vanskelig, og jeg veit at det blir bedre hvis jeg bare røyker en gang til. Men sånn har det alltid vært, hvis jeg bare gjør det en gang til og en gang til osv. Men jeg vil ikke mer, jeg føler meg helt ferdig og vil slutte. Men problemet er at jeg vil ikke miste kjæresten min, og jeg vil ikke miste barna mine. Jeg vil gjerne beholde det positive som er i livet mitt, samtidig som jeg synes det er dritflaut å innrømme at jeg røyker. jeg vil ikke begynne på pisseprøver osv, for jeg vil helst bare glemme at dette har vært livet mitt. jeg vil helst ikke ha noe dokumentasjon på at jeg har vært en hasjrøyker. Så da lurer jeg på om dere har noen tips til å slutte å røyke selv. Jeg har bestemt meg for at nå skal jeg slutte å røyke på hverdager, og bare røyke i helger, og bare røyke når jeg har råd til det. Jeg liker rusen, men jeg vet at det ikke er bra for meg. Og da jeg bare røykte en gang i blandt så gikk det mye bedre enn nå. Jeg vet at jeg burde slutte helt, det er tross alt ulovlig, men jeg må ta det litt av gangen og nå ønsker jeg å være rusfri til juleferien, for da skal jeg og kjæresten besøke familie av han i Amsterdam, og da vet jeg at det blir røyking. Så hvilke tips har dere til meg for å slutte å røyke frem til juleferien?
Kvinne, 25 år fra Hedmark
Det høres ut som du har det veldig vanskelig og er i en situasjon hvor du trenger hjelp. Men det er klart det blir problematisk hvis du vil unngå at det offentlige hjelpeapparatet skal få kjennskap til hasjrøykingen din. Det er hjelpemidler å finne på nettet hvis du vil prøve å slutte på egen hånd. Hasjguiden er en guide som er utviklet spesielt for dem som ønsker å slutte med hasj. Den beskriver bla hvilke faser man må regne med å gjennom underveis. På rushjelp.no ligger det også et selvhjelpsprogram. Anonyme narkomane NA er en støttegruppe for dem som ønsker å holde seg rusfrie, det kan også være et sted du kan kontakte. Lykke til!