Hva kan man som pårørende gjøre?

Hei, Jeg har en eldre bror som har slitt ganske lenge med narkotika problemer, er veldig usikker på hva han bruker, men vet det er både røyking og sprøyter. Jeg ønsker konstant og hjelpe han, men nå orker jeg ikke mer. Han kom ut av fengsel for ikke så lenge siden, og når han var der var han, så ble han «normal», og det var kjekt og kunne snakke og være med han. Men nå ett par mnd senere, så går det gale igjen, kommer hjem med flere sykler som han ikke har råd til. Har slanket i alle fall ca 20 kr på kort tid og bare er ute med feil folk. Vi har gitt opp, og bestemt oss for å kaste han ut, og at vi ikke kan ha han rundt oss lenger. Har respekterer oss ikke og bryr seg nok sikkert heller ikke. Hva kan jeg eller vi gjøre????
Kvinne, 27 år fra Rogaland

---

Dette skjønner vi er vanskelig. Det er vanskelig å hjelpe noen som ikke klarer å ta i mot hjelp og det er frustrerende å føle seg hjelpesløs uten mulighet til å gjøre noe. Det er dessverre slik at det er vanskelig, om ikke umulig, å hjelpe noen som ikke vil ha hjelp. Det norske helseapparatet er i stor grad bygget rundt prinsippet om frivillighet.

Det er ikke uvanlig at personer som har et avhengighetsproblem benekter problemet og blir sint når de blir konfrontert med det. Det kan ta tid før de innrømmer for seg selv og andre at de har et problem med rus. Det er en del av avhengighetsatferden. Så lenge man ikke innrømmer at det er et problem, behøver man ikke å gjøre noe med det. Det er også mulig at personen innser at det er et problem, men ikke føler at det er grunn til å gjøre noe med det eller ikke har styrke til å gjøre en endring.

Her følger noen generelle tips for kommunikasjon med en som har et rusproblem:

• Vær rolig når du snakker med personen, og ikke vær urimelig.
• Vær på tilbudssiden. Si at det er opp til personen, men at du kan hjelpe om h*n bestemmer seg for å ta imot hjelp.
• Spør han/henne om hennes rusbruk i stedet for å komme med antakelser.
• Snakk konkret om personens handlinger, heller enn å snakke om hans/hennes personlighet/karakter.
• Bruk uttalelser som begynner med «jeg» heller enn uttalelser som begynner med «du». F.eks.: “Jeg opplever at jeg blir bekymret/sint/frustrert når du….» i stedet for: “Du gjør meg bekymret/sint/frustrert…»
• Hold deg til saken, nemlig personens rusbruk.
• Ikke bli dratt inn i krangler eller diskusjoner om andre tema.
• Ikke kritiser personens rusbruk.
• Prøv å unngå betegnelser som «narkoman», «pillevrak» eller andre negative beskrivelser.

Hva hvis personen ikke er villig til å endre seg?

• Unngå negative tilnærminger som skaper skyldfølelse, slik som straffeprekner/moralisering. Dette bidrar sjelden til endring.
• Unngå forsøk på å kontrollere personen ved bestikkelser, sutring/syting, trusler, gråt o.l.
• Ikke ta over ansvaret for personens plikter.
• Ikke lag unnskyldninger eller dekk over for personen.

Hvis du har behov for det, er du velkommen til å snakke om denne situasjonen med oss på telefon 08588( hver dag 11- 19, langåpent onsdag 10-21).