Familie medlem med åpenbare rusproblemer

<Hei, vi har en person i vår familie som har åpenbare rusproblemer. Personen har tidligere slitt med med pillemisbruk, og nå er det helt tydelig at personen gjør det igjen. Personen spiser mer piller en et gamlehjem, vet ikke hvilke piller personen tar, men vet at det er mange forskjellige typer. Personen har gått på piller fra legen i alle år av psykiske og fysikse grunner. Men nå siste måndene så er det blitt veldig ille. Øynene er bare halveis åpne, snakker slørete, sovner plutselig, hode henger i «narkis» knekk. Vi har tidligere prøvd å konfrontere personen, men det har bare gjort at personen har nektet for alt, og blir sint. Hvordan går vi frem for å hjelpe? Dessverre så bor vi et godt stykke unna og har ikke mulighet til å følge opp hver dag. Vi trenger råd, vi ønsker ikke å ødlegge familie bånd. Personen er også på vei ut i uføre økonomisk, med kredittkort etter kredittkort. Så vi trenger å gjøre noe så raskt som mulig.
Mann, 35 år fra Vestfold

Å snakke med noen som ruser seg kan oppleves vanskelig. Det er ofte mye følelser involvert, både hos rusbrukeren selv og hos de pårørende. Rusbrukeren kan for eksempel skamme seg over det eller vil ikke såre pårørende.

Det er ikke uvanlig at personer som har et avhengighetsproblem benekter problemet og blir sint når de blir konfrontert med det. Det kan ta tid før de innrømmer for seg selv og andre at de har et problem med rus. Det er en del av avhengighetsatferden. Så lenge man ikke innrømmer at det er et problem, behøver man ikke å gjøre noe med det. Det er også mulig at personen innser at det er et problem, men ikke føler at det er grunn til å gjøre noe med det eller ikke har styrke til å gjøre en endring.

Det er viktig å huske at en enkel samtale sannsynligvis ikke vil endre personens rusatferd med en gang. Det kan likevel være til stor nytte, både for dere som pårørende, for rusbrukeren og for deres forhold. Dere kan finne tips til kommunikasjon nedenfor.

Hvis personen fortsetter å benekte, kan dere ta opp problemet oftere eller eventuelt be noen i personens omgivelse, som h*n tør å være ærlig med, å snakke med han/henne. Hvis dere ikke kommer noe videre med dette, kan det hende at dere blir nødt til å forsone dere med at personen ikke er mottagelig for hjelp for øyeblikket. Det er veldig vanskelig, hvis ikke umulig, å hjelpe noen som ikke vil ha hjelp.

Når det gjelder økonomien, så kan NAV tilby økonomisk rådgivning. En mulighet å undersøke er om personen kan få tilbud om en ruskonsulent. En ruskonsulent kan bistå med å finne egnet hjelp i forhold til økonomiske problemer og også eventuelt hjelp i forhold til rusavhengighet. Om personen har lån kan dere også kontakte banken hans/hennes for rådgivning og eventuell endring av nedbetalingstid.

Her følger noen generelle tips for kommunikasjon med en som har et rusproblem:

• Vær rolig når du snakker med personen, og ikke vær urimelig.
• Vær på tilbudssiden. Si at det er opp til personen, men at du kan hjelpe om h*n bestemmer seg for å ta imot hjelp.
• Spør han/henne om hennes rusbruk i stedet for å komme med antakelser.
• Snakk konkret om personens handlinger, heller enn å snakke om hans/hennes personlighet/karakter.
• Bruk uttalelser som begynner med «jeg» heller enn uttalelser som begynner med «du». F.eks.: “Jeg opplever at jeg blir bekymret/sint/frustrert når du….» i stedet for: “Du gjør meg bekymret/sint/frustrert…»
• Hold deg til saken, nemlig personens rusbruk.
• Ikke bli dratt inn i krangler eller diskusjoner om andre tema.
• Ikke kritiser personens rusbruk.
• Prøv å unngå betegnelser som «narkoman», «pillevrak» eller andre negative beskrivelser.

Hva hvis personen ikke er villig til å endre seg?

• Unngå negative tilnærminger som skaper skyldfølelse, slik som straffeprekner/moralisering. Dette bidrar sjelden til endring.
• Unngå forsøk på å kontrollere personen ved bestikkelser, sutring/syting, trusler, gråt o.l.
• Ikke ta over ansvaret for personens plikter.
• Ikke lag unnskyldninger eller dekk over for personen.