Vil bare fortelle historien min med rus, og håper de som leser kan forstå.

Hei 🙂 jeg vil bare legge inn dette for at folk kan lese og håper alle som leser vil forstå hva de faktisk risikerer om de virkelig går ut på et rusmiljø, eller prøver seg på dette. Når jeg var rundt 12-13 års alderen var jeg i mot absolutt alt av tobakk , alkohol, og all rus.. Det sku jeg aldri prøve eller noe. Når jeg ble 15 snudde dette seg sakte men sikkert. Vel når Jeg ble 14 ble jeg utsatt for seksuelle overgrep av en nær familie medlem.. Jeg satt på stasjonen og var ganske ensom og var ganske likegyldig, venninna mi kom bort til meg og tilbydde meg snus, jaja selvfølgelig. Ikke lange etter begynte jeg å drikke, mye, dette fikk meg til å føle meg bedre kunne være sosial med vennene mine og ha en god tid med dem. Når jeg vendte 16 var jeg et nervevrak, klarte ingenting, hva jeg opplevde gikk ut over skolen, vennene mine, og familien min.. Jeg møtte en gutt som »pusha» meg opp litt, han la merke til at jeg ikke hadde det så veldig bra men han viste ikke hva det var, det ville jeg ikke si. En kveld røyka vi hasj sammen, og jeg likte det ikke, jeg elska det! Etter hvert jeg pleide å hooke opp med han for å få mer , og det ble til et intenst bruk. Etterhvert måtte jeg røyke for å klare ting, kunne ikke se en film uten å røyke, være ute, spise, ja alt jeg røyka hele tiden hadde masse gram på meg hele tiden stjal penger av min mor og jeg var helt på kjøret med hasjen, jeg fikk fortalt om de seksuelle overgrepene jeg har opplevd til min psykolog..

Men hasj røykingen fortsatte, plutselig en kveld følte jeg at det ikke var nok, jeg skjønte ikke hva det hjalp meg med lengre, jeg gikk ut av dette, var rusfri i 2 uker, helt til jeg måtte få rus i meg, denne gangen lengtet jeg etter noe som kunne gi meg mere energi, jeg ble tipset om amfetamin, jeg var 17 år og jeg kjøpte meg amfetamin, jeg elska det, jeg begynte å snorte mye amfetamin, jeg satt våken hele natten hadde det morro med alt jeg gjor, kunne gjøre en ting i flere timer! Uten den angsten og depresjonen min, det gikk ikke så veldig lang tid før jeg byttet ut amfetaminen med kokain, det ga meg en selvfølelse, jeg kunne føle makt og det ga meg et «push up» som jeg virkelig trengte, siden jeg hadde ingen venner som var der for meg etter å ha «gjemt meg» i 2 år mens overgripene pågikk. Så den som var der for meg og hjalp meg og »reise meg» var kokainen.. Over en tiden vel 1 måned med hyppig bruk, ble jeg ganske vill, ga mye faen, jeg tenkte bare på meg selv. jeg var ute å festet hver helg, fikk meg rus venner og ble med de hjem og var borte gjerne en hel helg uten å fortelle foreldrene mine hvor jeg var og at jeg faktisk var i live. De var utrolig urolig for meg (siden jeg bodde hjemme hos foreldrene min) og min mor spurte mine gamle venninner om de viste hvor jeg var, jeg snakket jo ikke med de lengre så.. Vel jeg kom som regel hjem på søndags kveldene, min mor mistenkte meg for å være ute på feil miljø, jeg nektet, unnskyldningen min var alltid at jeg var hos en gutt som jeg var på tur til å bli kjæreste med da. Men min mor kommenterte alltid øynene mine, som at de var røde,sløve, ville, og alt, jeg sa jeg var litt sliten etter helgen… Hevar mye hos rusvennene mine, vi røyka hasj, snorta amfetamin og kokain på samme tid. En kveld tok den ene av jentene opp en pose med mdma, hu spurte meg om jeg noen gang hadde prøvd dette, jeg hadde aldri gjort det så jeg var veldig usikker og nyskjerrig på det, hun fortalte meg om virkningen og jeg ble med på det. Jeg husker godt at jeg ble så glad i alle rundt meg, ville at alle skulle ha en bra kveld og alt var helt perfekt!! Vi dansa hele kvelden, jeg satt og strøk en av guttene på armen i 2 timer, ikke på noe seksuelt grunnlag, men det bare føltes så bra! Jeg kunne ikke stoppe, det gjor meg så lykkelig. Dagen etter var jeg utslitt, jeg var deprimert og sur 4 dager etter så ikke noe glede i dagene. Men samtidig hyppig bruk av hasj, amfetamin og kokain, av alle nedturene mine begynte jeg å bruke noe vi kalte for «take away» som også er kjent som quetiapin, dette var noe som dempet nedturene. Etter en stund klarte jeg ikke se ting klart, jeg klarte ikke forestille meg at det jeg lever i var virkelig, jeg levde i en boble, alt jeg så var et svart hull, som et mareritt, hva er meningen med livet? Hvorfor lever jeg? Alle ser ned på meg, ville ting blitt bedre uten meg? Og fremtiden min , ja hva var det? Ingenting, samme det jeg lever nå jeg orker ikke tenke på om 10 år, det har ikke noe å si. Jeg sluttet å ha følelser, følte ikke noe spesielt nærvær med familien min, tenkte at de kjente meg ikke, dette er den jeg er, sånn er det. Jeg begynte å gi totalt faen i alt, jeg følte at jeg ikke fikk nok trøst og støtte av familien min, jeg begynte å skade meg, jeg klinte meg selv inn i blod og følte ingenting for noe eller noen. Jeg begynte med litt syre, jeg ble paranoid, jeg stresset meg selv så opp at jeg tok bilen til kompisen min og kjørte et sted unna hvor jeg var, jeg ble da tatt av politiet for at jeg kjørte så vinglete.. Vel, jeg ble satt i arresten og hentet av min mor dagen etter. Hun kjeftet på meg for hva jeg drev med, og vet dere hva det gjor med meg? At hun kjeftet på meg? Det ga meg motivasjon til å fortsette. + jeg brydde meg ikke mer om hva hun trodde om meg, om hva hun fikk vite osv. Jeg tok ghb 1-2ganger i uken, begynte å skyte amfetamin, jeg stakk meg under puppene , mellom tærene og i nakken ved hårfeste for å skjule det. Jeg tok ketamin et par ganger og jeg begynte å tisse på meg. Jaja men til slutt begynte jeg med heroin og ble veldig veldig tung, jeg pratet utydelig og momlet når jeg snakket jeg kom hjem og kunne sove i 2 døgn i strekk. Jeg forsto ikke hvor stort problem jeg hadde, jeg hadde ikke bare psykiske problemer, jeg hadde en konstant smerte som jeg trodde kom fra det psykiske, jeg hadde en konstant varme og Svetting luktesansen min var omtrent helt død, synet mitt ble dårligere, hadde følelsen av stive muskler, begynte å spytte blod og tisse blod. jeg ble sendt til sykehuset for en undersøkelse.. Vel jeg hadde et lite hull i neseveggen, ujevn hjerterytme, leveren min er blitt svekket, masse hvite blemmer og sår nedover spiserøret, leukopeni noen skader på hjernen.. Vel jeg fikk hjelp av avvenning etter det, og idag er jeg helt rusfri, er på sykehuset gjevnlig for å sjekke tilstanden min, men jeg håper at alle tenker seg om fler ganger før de prøver rus. En joint kan føre til et liv du aldri kan forandre på igjen. Hasj er inngangsporten til et liv i helvete. Ta vare på de du har rundt deg og søk hjelp før du prøver å hjelpe deg selv.

Kvinne, 21 år fra Hedmark

Takk for at du skrev din historie til oss. Vi ønsker deg all mulig lykke til i fremtiden!