Konfrontere far med alkoholproblemer

Hei! Mitt spørsmål omhandler rett og slett om hvordan jeg best kan konfrontere min far som har alkoholproblemer. Venner og familie sier at jeg burde stille ultimatum og si at jeg ikke kommer på besøk til han mer og kutter kontakt dersom han ikke skaffer hjelp eller skjerper seg. Jeg vil jo egentlig det, men synes det er skummelt å skulle gjøre det, i tilfelle han blir enda verre. Da vil jeg jo sitte igjen med den verste samvittigheten. Jeg bor ganske langt unna han, og er på besøk kanskje 6 ganger i året. Han drikker aldri når jeg er på besøk, ikke siden jeg sa ifra da jeg var 13-14. Vi snakker på telefon/melding en-to ganger på 14 dager. Selv om jeg føler at han har ødelagt veldig mye for meg opp gjennom årene føler jeg samtidig at jeg har gitt opp litt. Det som holder meg igjen fra å gi opp er at han bor med bestemor, altså sin mor. Hun er 82 år og sliten, men han drikker flere ganger i uka og snakker veldig stygt til henne og bråker. Hun sier han aldri har gjort henne noe fysisk. Innimellom ringer hun meg og gråter og det setter jo sitt preg på meg. Jeg sier at hun må kaste han ut, han burde leve alene. Hun sier seg enig, men det skjer liksom aldri, jeg tror at hun synes det er litt greit å ha han der også fordi han hjelper med praktiske ting.

Jeg synes også tanken om å konfrontere er veldig vanskelig fordi jeg har opp gjennom årene opparbeidet meg en stolthet. Jeg klarer ikke tanken på at han skal tro at jeg er lei meg. Det høres rart ut, men når man har blitt såra så mye så vil jeg vise meg som uberørt. Jeg er redd for at dersom jeg konfronterer så blir jeg bare sint og sier fæle ting. jeg har naturligvis sagt mange ganger at han må skjerpe seg og at det er synd på bestemor, at han ødelegger seg innvendig og utvendig osv. Og selv om det ødelegger for meg også, så klarer jeg liksom ikke helt å få frem det. For jeg vil på en måte ikke at han skal klare å ødelegge for meg. Om jeg forteller han om hvor mye skade han har gjort for meg er jeg nesten sikker på at han kommer til å benekte det og si at jeg overdriver og at jeg gjør alt bare for å ødelegge og gi han dårlig samvittighet. Det er i hvert fall det han sier om jeg tar opp problemene hans. Han har generelt vært en veldig dårlig far utenom alkoholen også. Alltid bare latt meg være for meg selv, ikke vært interessert i meg og mine interesser men bare snakket om seg selv og sine problemer. Jeg har gått i terapi tidligere men det vet ikke han. Han vet såvidt hva kjæresten min over mange år heter eller hva jeg studerer. Han er veldig stakkarslig og har somatisk angstpreget depresjon. Jeg sier ikke at det ikke er tilfelle, men han bruker også dette for alt det er verdt og kan aldri gjøre utenom å drikke, spise, sove og se på tv pga dette. Han drikker ca 3-4 ganger i uka i følge bestemor, og har holdt på sånn i flere år. Men det er visstnok blitt verre nå fordi han er stygg i munnen mot henne. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, det enkleste er å ikke forholde seg til det, men jeg kan jo ikke nekte bestemor å ringe meg, hun har jo ingen andre å snakke med.. Er det mulig å f.eks ringe legen hans og si at man er bekymret? jeg vet at det bare er mulig å legges inn på klinikk dersom han melder seg frivillig, men er det noen andre måter man kan hjelpe på?
Kvinne, 24 år fra Oslo

Du beskriver en situasjon som ikke er enkel. Men det er nok dessverre ikke så mye du kan gjøre annet enn å snakke med faren din og forsøke å motivere han til selv å gjøre noe med sitt konsum. Hvis du trenger tips til «den vanskelige samtalen» kan du få det på nettsiden tidlig Intervensjon. Det kan ofte være vanskelig å hjelpe noen som ikke vil hjelpes. Og det kan hende at du blir nødt til å forsone deg med at din far ikke er mottakelig for hjelp for øyeblikket. Til syvende og sist er det faktisk han som må ta ansvaret for sitt eget liv. Som pårørende har du mulighet til å informere legen om det du vet i forhold til din fars alkoholbruk. Men du bør kanskje vurdere om dette i så fall er noe du bør gjøre bak hans rygg eller ikke. Dette er jo eventuelt noe du også kan diskutere med bestemoren din. Det viktigste i denne situasjonen nå er kanskje at du først og fremst prioriterer å ta vare på deg selv og ditt eget liv. Dette kan det være fint å snakke med noen om. I Oslo finnes piosenteret, som tilbyr hjelp og støtte til pårørende av rusbrukere. Du kan også ta kontakt med kompasset. Kompasset tilbyr rådgivning og terapi til barn og unge mellom 14-35 som har foreldre som har et rusproblem. Du er også hjertelig velkommen til å ringe oss (hver dag mellom 11-19, onsdag 10-21). Vi har også en chat som er åpen på hverdager mellom 14-17.