Hei!:) jeg har er spørsmål som jeg og mamma lurer utrolig mye på og bruker masse tid på å tenke på det.. Broren min blir 20 i år og han har et rus problem, det vet vi. Men det vi ikke vet er om hvor ille det er for han og hvor langt han har kommet.. Så jeg kommer til å beskrive han litt her og fortelle litt om han samtidig. I slutten av 2012 begynte jeg sakte men sikkert med selvmedisinering med hasj grunnen av tidligere hendelser jeg sliter med, jeg ble seksuelt misbrukt av min stefar og fikk fortalt det til min psykolog kort tid før jeg begynte med selvmedisinering, psykologen min og jeg ble så enige om å snakke med mamma om dette hun kastet han ut raskt etter.Det er så mye andre ting jeg også kunne fortalt dette men da blir jeg aldri ferdig.. Men poenget jeg begynte å røyke hasj for å slappe av i nervene, og dette ble verre til slutt måtte jeg røyke hasj etter alt jeg sku gjøre, sove, se på film, møte mennesker, spise, osv. Alle pengene mine gikk til dette..


Jeg følte jeg hadde et problem å snakket med min storebror, han fortalte meg da at han også røyka, og samtidig hadde han prøvd ut amfetamin og kokain. Jeg følte meg lettet over at jeg ikke var alene om det. Når han fikk vite alt vår stefar hadde gjort med meg ble han veldig sint. han snakket ikke så mye og var rett og slett ganske deprimert. Og når vi viste om hverandre med rus ble vi mer åpne til hverandre om det, men han ville ikke kjøpe til meg eller ruse seg med meg, kort tid etter røyka vi sammen. Han fortalte meg at han hadde nylig prøvd MDMA og han elsket det. Og jeg hørte stadig av han om bruk av MDMA/Ectasy . Og han begynte å kjøpe en del amfetamin etter han har vært på byen å drukki.. Plutselig en dag jeg ligger å sover på sofaen i stua og det ringer på døra, jeg våknet å trodde jeg hadde innbilt meg det eller drømt, jeg fortsetter å sove, kl var 8-9 om morgenen men så ringer det på igjen og jeg var så sliten og tenkte at det var sikkert no selgere eller no kristene greier, (vi pleier aldri å få besøk så tidelig) så jeg bare ignorerte det.. Men nei det ga seg ikke de ringte på maaange ganger å jeg var på tur opp fra sofaen til døra får å se hvem det var da jeg fikk se mamma kom ned i morgenkåpa si, hun åpnet jeg sto der fra stua og så ut dit, de var to ukjente gutter, ganske unge rundt 20-30. Jeg hørte ikke hva de snakket om og hva de sa til mamma, men guttene gikk rett inn opp trappen, jeg ble veldig nykjerrig da mamma sa de var fra politiet, de ransaket rommet til min bror og snakket med han, etterhvert kommer det inn to uniformerte politi og en hund, om de fant noe vet jeg faktisk ikke, men min bror sier at dem ikke gjor det. Men han ble tatt med til politistasjonen og det viste seg at de kom pga. melding bevis med en av «sjefene» som ble tatt for en stund siden. Den hendelsen hendte for omtrent 2 måneder siden, og ting begynte å gå greit før ting ble verre. Jeg fikk hjelp av rustjenesten til å slutte, broren min ble trolig litt skremt når politiet kom, og planen for han var egentlig å begynne på tisseprøver jevnlig, så han virka egentlig ganske stabil den uken helt til helgen kom. Jeg og kjæresten min skulle hente han på byen den natten. Han kom ut av en bil og var helt fjern! Han klarte ikke stå på beina så kompisen hans støttet han, lente seg på bilen til kjæresten min og sto der sjanglende i omtrent en halv time.. Vi prøvde å få kontakt med han, kompisen prøvde å få kontakt med han og folk som kom gående forbi stoppet opp å spurte hvordan det gikk med han, null svar fra han du.. Han bare sto der å snurra med hodet , øynene lukket, kroppen hang og han sjanglet frem og tilbake. Etter de 30 minuttene sa kompisen hans at de sku inn på en bar de skulle til før han sku hjem og før den stengte for det nærmet seg stenge tiden. min bror kvikket litt til og fikk sagt ja, han gikk noen få meter før han «sovnet» igjen inntil en «statu greie» der lente han seg over og snurra rundt med hodet og smilte litt mens han bare sto der og «sov». Kompisen hans fikk dratt han med seg etterhvert og de gikk til de var ute av synet for oss. Men var ikke lenge til dem kom tilbake. Min bror var fremdeles sløv men litt bedre var han tror jeg, han gikk ihvertfall hele veien uten å ta en «powernap». Så gikk dem inntil veggen ovenfor baren de var på og snakket med et par andre mennesker. Jeg gikk ut av bilen til kjæresten min å gikk bort til broren min, jeg spurte han om han hadde det bra og hva han hadde hatt i seg, han svarte meg ikke, jeg spurte igjen uten svar igjen. Så jeg spurte kompisen hans om hva han hadde tatt i dag så sa han ‘brennevin’ også lo han litt, jeg sa ‘jeg ser at det ikke er alt han har hatt i seg’ men kompisen bare lo, mens broren min bare sto der fjernt.. Dem gikk bortover mot parkeringsplassen, og broren min satte seg inn i en bil. jeg spurte om han ikke skulle være med hjem og han svarte ikke, så igjen måtte jeg snakke «igjennom» kompisen hans, og han sa han ikke skulle hjem, men sove hos han som hentet han. Og jeg sa til han at jeg syntes han kunne være med hjem men null svar.. Plutselig brå åpner han øynene ser på meg og spør om hvor mye klokka er. Jeg forteller han da hva klokka var(Tipper klokka var rundt 3 på natten). Da smiler han og ser på sjåføren sin og sier at det er en passe tid å stikke fra byen på. Så dro de bare.. Og etter dette, han har forandret utsende mye på den korte tiden: beinet/tynn, blek hud med litt gulaktig farge, blå/svart underøynene, rosa/rød strek langs våtlinja på øynene, sliten i ansiktet, sløve øyner, OFTE munnsår. Han har også forandret seg på måten han er fysisk og psykisk: VELDIG humørsvigninger, likeglad, snuffsete, rastløs/urolig i noen perioder, fjerneblikk, deprimert, redusert appetitt (kaller seg feit og vil ikke spise mer pga. det) sover mye, sover langt på dag, orker ikke særlig å gå på skolen (men han går på jobb) frysninger, føler seg ofte kald selv når det er kjempe varmt, usosial blant familien, (f.eks besteforeldrene våre mor og far til mamma) når han er med dit ser han skikkelig kjei ut, usosial , svarer kort som ‘ja’, ‘nei’ eller kropps tegn som nik og rist på hodet og skulder tegn som ‘vet ikke’ og han bryr seg ikke særlig om hva de snakker om til han når bi skal dra sier han så vidt hade og fort ut igjen, og han virker så frekk når han viser tydelig at han ikke bryr seg om hva de snakker om og hva de sier til han. Og noen påvirket hendelser som at han kommer hjem helt sløv og trett og legger seg på sofaen og sovner tvert, og engang vi hentet han på byen og han hadde kjøpt amfetamin og satt å «snorta» det på vei hjem, når han kom inn igjen gikk han rett bort til «medisin skapet» vårt og så på forskjellige tabletter og leste litt på noen av pakningene. Kjæresten min dro hjem den natten etter å ha kjørt min bror hjem, 5 minutter etter han hadde kommet hjem får han melding av broren min om han kan komme å hente han igjen å kjøre en tur til byen også kjøre han hjem igjen han skulle få 200 får det, kjæresten min orket selvfølgelig ikke dra ut igjen å hente han og kjøre han til byen også hjem igjen pluss at han liksom bor 20 minutter unna oss. Så kjæresten min sa det til broren min at han ikke gadd det nå, og deretter begynte broren min å mase mer, sendte meldinger for meldinger, meldinger som «kom igjen a» «vær grei da» «gjør meg den tjenesten da» osv. Og kjæresten min orket ikke svare han, deretter begynte broren min og ringe han, han ringte 12 ganger.. Også begynte han å late som han var meg og sendte han meld «hei det er *** jeg må snakke med deg! Det er viktig ring meg» og kjæresten min skjønte jo at det ikke var meg, så han fortsatte å ignorer maset hans, men broren min ga seg ikke, han sa at han kunne få 500 kr og MDMA neste måned hvis han henta han, kjæresten min gadd fremdeles ikke svare, så sendte broren min 5 spørsmålstegn etter hverandre, og han fikk fremdeles ikke svar. Og der ga han seg med å mase, og det endte da opp med at han tok bilen til mamma påvirka av alkohol og amfetamin.
Mamma fikk jo selvfølgelig greie på det og hun ble ikke akkurat så veldig glad for det for å si det sånn.. Når hun spurte hva han var ute på sa han at han bare hadde kjørt seg liten tur… Og forrige søndag skulle familien min feire bestefaren våres sin bursdag, (jeg var på ferie med kjæresten da så dette jeg forteller nå har jeg bare blitt fortalt av mamma og hørt litt av ei annen i familien min som var der) vel broren min skulle som vanlig ut på byen og feste den lørdagen, så mamma og broren min avtalte da at hun skulle hente han den natten siden de skulle på bursdag til bestefar dagen etter, så broren min skulle ringe mamma når hu sku hente han. Og nei ingen telefon av han den natten, hun våkna rundt 4 tiden og han hadde jo ikke ringt eller tatt kontakt, så derfor ringte hun han, og han svarte ikke, hun sendte da noen meldinger om hva han drev med, om hu sku hente han nå osv.. Men han svarte ikke. om morgenen den søndagen når mamma våknet hadde hun fremdeles ikke hørt noe fra han, hun ringte og ringte og ringte, men fikk ikke svar.. Klokka 17, ringte broren min til mamma, og spurte om hun kunne hente han i byen, så da dro hun og hentet han, og dro deretter til bestefar siden de skulle være der kl 18.. I bilen satt broren min og halv sov, var sløv og fjern, mamma spurte hva han hadde dopa seg med, broren min svarte at han bare var trøtt.. Når de var på bursdagen satt han bare der var himla med øynene, snøvla når han pratet, trege bevegelser, usosial og satt der og holdte på å sovne, og han hadde fått igjen et munnsår, ser ut som han har slikket seg rundt munnen til han har fått sår.. Små pupiller. Og mamma og ei til la spesielt merke til noen blåmerker på håndleddene, (de har han fremdeles) første tanken som slo de begge var «sprøyte stikk» hun jenta hadde følt seg skikkelig nervøs ved siden av han og syntes det var ekstremt ekkelt at han var slik han var for hun skjønte at han var berusa på noe og ikke at han bare kunne være trøtt og ikke på den måten liksom, hun kikket litt på blåmerkene for å se om det kunne være sprøyte stikk, men hun fikk ikke sett det helt .. Men mamma og jeg har kikket nærmere på det å spurt om de også .. Men kan ikke se noe «stikk» akkurat men er jo uansett litt vanskelig å si for oss da som ikke har helt greie på alt det der.. Nesten alle på bursdagen hadde kommentert han.. Når de kom hjem så sovnet han på sofaen og sov til langt på dag dagen etter. Han sto opp for å dra på jobb og når han kom hjem rett på sofaen igjen og sov igjen.. Og han smilte ikke i det hele tatt disse dagene. Han var skikkelig blank i øynene og så egentlig veldig trist og deprimert ut, og sov og sov og sov .. Etter 3-4 dager kunne han det å smile igjen ihvertfall selv om han har litt opp og nedturer med humøret ogsånt.. Og natt 15 til 16 mai (han var russ) og han hadde vært på jobb og hadde sagt til mamma at han skulle hjem rett etter jobb, når han var ferdig på jobb sendte han melding til mamma om at han skulle bare en liten tur en stand hvor russen møtes i russetida, han skulle ikke være lenge og ham skulle ikke drikke sa han til mamma på en tekstmelding. Og han kom ikke hjem, det gikk minutt for minutt, time for time uten at han var å få kontakt med. Mamma fikk omtrent ikke sove den natten for hun var så beskymret for broren min.. Og dagen etter, fikk ikke tak i han.. Mamma ringte og ringte og ringte uten et tegn fra han! Litt senere den dagen kom det politi bil hit og der kom broren min ut sammen med to politi folk. De ga meg og mamma kjapp info om at de hadde tillatelse til å ransake alle rom hvor min bror hadde tilgang til, og mer sa ikke de egentlig resten måtte min bror fortelle selv og bestemme selv hva han ville si og ikke si fordi har jo taushetsplikt så lenge han er over 18.. Først måtte broren min vise dem rommet sitt. Også kom han ned igjen satte seg ved siden av meg i sofaen, det han fortalte var at de hadde funnet en vekt i bilen hans og han hadde vist positivt på urinprøve på cannabis, og han hadde mistet billappen og måtte ta blodprøver før de kunne avgjøre om han kan få det tilbake eller ikke, enda ikke fått svar på de prøvene.. Han felte noen tårer mens han og mamma satt og pratet om problemet hans, det er godt mulig det er mye mer bak denne saken en jeg og mamma vet.. Jeg vet jo at han deala kokain rundt den tiden… Ble veldig lagt skrevet men håper dere tar dere tid til å lese det og svare fortest mulig, hva tror dere om dette? Tror dere han har gått for langt og noen tips om hvordan man kan hjelpe han ? Og få han til å snakke litt mer om hvordan han har det hvis han har det så vondt? Og vennene hans da, alle vennene hans er rusmisbrukere.. De gamle han hadde før har han omtrent ikke kontakt med.. Kan dere gi noen gode tips? Og hva er tegnene hvis han skulle feks gå på heroin? Eller amfetamin med sprøyter? Eller annet om dere kan kjenne igjen noe av det jeg har skrevet her til noe narkotika?
Kvinne, 18 år fra Hedmark

(Spørsmålet er noe redigert. Red.)

Takk for et fyldig og god tekst om situasjonen til deg og broren din. Vi tok friheten til å kutte teksten ned for å anonymisere deg best mulig.

For å ta det siste først:

Hva slags rusmidler tror vi at han bruker? Det er ikke alltid like lett å vite hva slags rusmidler en person ruser seg på. Det finnes mange tegn på rusmisbruk; enkelte av de er felles for alle rusmidler (for eksempel svekket konsentrasjon, nedsatt kritisk sans, følelse av velvære), mens andre er mer spesfikke – som for eksempel små pupiller. Det er også slik at mange rusmisbrukere ikke bare bruker et rusmiddel, men skifter mellom ulike eller tar flere på en gang.  Du lurer på om vi kjenner igjen noe av det du skrev om som kan kjennetegne ulike typer narkotika. Det er flere typer narkotiske stoffer som passer i den beskrivelsen du gir.

Tegn på at noen bruker heroin/opioider: Nedsatt evne til selvkritikk, likegyldighet og følelse av virkelighetsflukt være mer eller mindre framtredende. Noen blir mer rastløse, men andre blir trøtte. Kvalme, vannlatingsbesvær, forstoppelse, kløe og munntørrhet er vanlig. Pupillene blir små. (Kilde: FHI).

Mange av symptomene vi beskriver ovenfor passer også for symptomer på andre dempende stoffer som benzodiazepiner. Men man får ikke små pupiller av disse benzodiazepiner. Om broren din har veldig små pupiller er det derfor mer sannsynlig at det er snakk om opiodier som for eksempel kodein, morfin eller heroin.

Du skriver videre at broren din har/er «humørsvigninger, likeglad, snuffsete, rastløs/urolig i noen perioder, fjerne blikk, deprimert, redusert appetitt (kaller seg feit og vil ikke spise mer pga. det) sover mye, sover langt på dag, orker ikke særlig å gå på skolen (men han går på jobb) frysninger, føler seg ofte kald selv når det er kjempe varmt, usosial blant familien» og så videre. Dette kan også være tegn på bruk av opioider, men symptomer som snufsete nese og vekttap/redusert matlyst kan også være tegn på amfetaminbruk. Men det kan også være symptomer på opioidabstinenser. Det er vanskelig for oss å avgjøre.

Du lurer på hva slags tegn man skal se etter ved bruk av heroin eller amfetamin med sprøyter. Det er riktig at man kan få blåmerker på kroppen av sprøytestikk. Hva som er injisert er ikke lett å finne ut av ved å se på huden, men om det er slik at han har mye blåmerker og sår, eventuelt sprøytestikk (ofte med små blåmerker rund stikket) på kroppen, og ofte særlig på armene, er det mulig at han setter rusmidler med sprøyte. Om han i tillegg har infeksjoner i huden, er det også et tegn.

Å få munnsår er ikke et vanlig tegn på sprøytebruk, men det er ikke uvanlig å få når man bruker mye rusmidler. Hvorfor det er sånn, er ikke godt å si, men kan handle om blant annet vitaminmangel og infeksjoner. Det er også slik at det er vanlig å pirke i huden under amfetaminrus, noe som kan lage sår.

Så for å oppsummere. Vi kan ikke være sikre på hva slags rusmidler broren din bruker, sannsynligvis bruker han flere rusmidler (han har jo allerede innrømmet at han bruker alkohol, cannabis, MDMA, amfetamin, kokain, samt har vært i pilleskapet til moren din). Du kan lese mer om tegn og symptomer på rusmiddelbruk her.

Hvordan hjelpe han?

Dette er en situasjon som er vanskelig både for deg, broren din og mammaen din. Du lurer på om vi tror det har gått for langt, og ut i fra det du beskriver høres det ut som om broren din er i ferd med å utvikle et alvorlig rusproblem. Du lurer så på hva dere kan gjøre for å hjelpe han. Så vidt vi forstår er han 20 år. Det gjør at han er myndig og at det er lite dere kan «tvinge» han til. Men det høres ikke helt ut som om broren din har det bra med seg selv, og å sette dere ned å ha en lang og alvorlig snakk med han, kan være mye hjelp. Fortell om deres bekymringer og la han prate mens dere hører på. Tilby dere å hjelpe han gjennom å bistå med å kontakte hjelpeapparatet. Det er mange måter å få hjelp på, og hva som passer for han kommer an på hva han selv ønsker, hva slags rusmidler han tar, hvor avhengig han er og så videre. I første omgang kan det være lurt å få broren din til å snakke med legen sin. Legen kan henvise videre til behandling. Dere kan jo ta en titt på frittsykehusvalg.no for å se hva slags tilbud som finnes i deres distrikt (helse Sør-Øst). Han kan også dra på helsestasjon for ungdom eller utekontaktene, se kommunen deres sin side for informasjon om hva slags tilbud som finnes. Det er henvisningsfritt og gratis, det vil si at han bare kan dukke opp. Om han ikke er villig til å søke hjelp, kan dere jo også ringe politiet og høre om de kan gi noen råd. Politiet har tydeligvis kjennskap til både broren din og til omgangskretsen hans.

Kanskje du selv også kunne ha nytte av å snakke med noen? Du har tydeligvis mye på hjertet, og det kan være lurt å finne noen å snakke med litt over tid, slik at du også kan sortere ut din egen situasjon. Du kan få hjelp ved å snakke med din fastlege, og f.eks. be om henvisning til psykolog hvis du ikke fortsatt går hos den du tidligere gikk hos. Du kan også snakke med Hjelpetelefonen til Mental Helse, en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med.

Slik vi leser situasjonen er det viktig at han tar tak i dette før det utvikler seg til å bli enda mer alvorlig. Du/dere er velkommen til å ringe hit på  08588 for å diskutere saken mer. Vi har åpent hver dag mellom 11-19 (onsdager 10-21).

Vi ønsker dere alle lykke til.