Tror mannen min har et problem med alkohol…

Jeg er gift med en mann som sliter mye med generaliserende angst lidelse, og er veldig glad i øl. Jeg opplever at han drikker for mye, og er usikker på om det er på grensen til å være alkoholavhengighet. I hverdagen kan han drikke fra to til fem-seks øl på en kveld. Noen ganger holder det med to andre ganger kan han drikke en hel sixpack. I helgene derimot drikker han stortsett to sixpack med øl, om ikke mer. Noen ganger velger han å drikke sprit, og da kan han drikke en del drinker. Jeg opplever at så fort det er en fri dag så er det greit å drikke mer enn vanlig.

Senest igår som var en mandag så drakk han ti øl. Jeg forsøkte å si noe om dette, at han ikke trenger å drikke så mye på en hver dag, Da fikk jeg til svar at han ikke hadde noe liv, og at jeg var så fraværende. Vi har hatt noen episoder hvor han har drukket seg ganske full, så kan jeg ha sagt en ting som han reagerer på – og da blir det krangel og rabalder. Et eksempel er for noen uker siden: Han og en kompis hadde sittet og festet en hel natt. Jeg la meg i normal tid, drakk kun en cider. Jeg våknet tidlig om morgenen av at de drev å styra. Så hører jeg at kameraten hans prøver å få kontakt med han på badet (døren var låst) Min tolkning er han har sovnet på do, så jeg prøver å hjelpe til ved å forsøke å vekke han. Og det skulle jeg absolutt aldri ha gjort! Han kvikner til og jeg får huden full fordi han ikke får være i fred på do. Jeg forsøker å forklare han at det virket som han hadde sovnet da vi ikke fikk kontakt med han, Han begynner å kalle meg uhyggelige ting bitch, drittkjerring, osv. Mener at jeg behandler han som en drittunge, Sier plutselig at jeg er så sur og grinete hele tiden, kommer inn på at han angrer på at han gifta seg med meg fordi jeg har vært så annerledes i etter tid. Mener jeg er så sjefete at han må drikke for å tørre å si noe. Jeg opplever at det ikke er sånn i det hele tatt, jeg opplever at han har vært en del grinete i det siste fordi vi har hatt så dårlig råd. Men ellers har ting vært normalt. Men etter han sier alle disse tingene til meg, så blir jeg rimelig forbannet. Ber han om å gi seg, sa direkte ut til han at hvis han synes jeg er så grusom så skjønner jeg ikke hvorfor han fortsetter å være gift med meg. Etter krangelen gikk jeg ut for samle meg litt, ringte søsteren min, og fant ut at jeg skulle dra til henne for en natt. Når jeg kom inn igjen hadde mannen min sovnet, og kameraten hans hadde gått og lagt seg. Jeg bestemte meg for å begynne å pakke til å overnatte borte en natt og skrev et brev til han om hvor jeg dro, og at jeg ikke vil ha det sånn at det blir krangel når han drikker for mye. Jeg skrev også at han måtte tenke gjennom hva han ønsket videre, om han ønsket å fortsette å være gift eller ei. Svogeren min hentet meg og jeg dro. Etter jeg dro fikk jeg tekstmelding fra han, han lurte på om jeg hadde flyttet ut. Jeg svarte nei, men at jeg ble veldig såra og kjempelei meg. Jeg skrev igjen at jeg syns han skulle tenke hva han ønsket med meg, om han vil fortsette å ha meg som kone eller avslutte forholdet. Det ble noen tekstmeldinger tilbake, fikk en unnskyldning og han sa at han visste at han hadde driti seg ut. Da svarte jeg at jeg ville ikke at vi skulle drikke sprit noe mer fordi det ble bare krangel da. Dagen etter lurte han på om jeg om hjem, og da sa jeg at jeg regner med det, men da vil jeg ikke ha noe fyll. Fikk til svar at det ikke var noe mer. Så ble det noen fler meldinger fram og tilbake, på en av de skrev han at han ville bare at jeg skulle komme hjem. Jeg føler bare at det har vært så mange slike episoder, som jeg har latt passere uten å lage noe oppstyr ut av. Men jeg føler at nå har jeg fått nok- jeg kan ikke akseptere dette lenger. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre, fikk så nok etter sist episode at jeg begynte angre på at vi giftet oss, en del av meg får lyst til å avslutte forholdet og komme meg videre, men samtidig så er vi tross alt gift-og vi sa jo ja til gode og onde dager…. Har dere noen gode råd? Mvh [anonymisert, red.] Kvinne, 25 år fra Buskerud

Slik du beskriver situasjonen med mannen din virker det ganske så sikkert at han har et alkoholproblem. Det er sikkert bra at du reiste fra han for å markere alvoret i situasjonen, og dine grenser. Det hjelper å bli konkret på hvordan du vil ha det i ditt liv og det er fint at du er tydelig på hva du aksepterer, og hva du ikke aksepterer. Hvis du opplever problemet som så alvorlig at du vurderer å skille deg fra mannen din kan det kanskje være lurt om dere kontakter et familievernkontor. Det kan være at mannen din er villig til å inngå samarbeid med deg og få hjelp med alkoholproblemet sitt. På et familievernkontor kan dere snakke om krav og forventning til hverandre, og hva som skal til for å komme videre. Hvis han trenger hjelp med alkoholproblemet sitt må han kontakte fastlegen sin som henviser han videre til spesialisthelsetjenesten.