Hei, Jeg er en mann på 43 år i det som kan beskrives som en ansvarsfull akademisk jobb. På jobb har jeg en nær kollega og venn som er i slutten av 40-årene. Han bruker jevnlig (på fridtiden) bruker et smertestillende middel som heter Oksynorm. I forbindelse med en jobbreise til Italia nylig så jeg min kollega ta brun/hvite kapsler fra et brett, noe jeg også har sett han gjøre tidligere i sosiale lag. Etter å ha spurt ham om han var syk kom det etter hvert frem at dette var noe som heter Oksynorm 10 mg, og er noe han vissnok har brukt i nesten 20 år som «helgekos». Etter et stygt benbrudd i USA i studietiden hadde han fått foreskrevet dette av legen på campus. Han sier han synes effekten er fantastisk – han blir arbeidsom, lykkelig og glad og at han aldri får bakrus – slik som med alkohol. Han sier han bruker middelet et par – tre ganger i måneden i sosiale lag, aldri mer. Ut over dette bruker han kun alkohol i moderate mengder. Hvordan han har klart å skaffe seg dette (reseptbelagte) middelet jevnlig i tyve år (15 av disse i Norge) vet jeg ikke. På jobb merker vi aldri noen ting – han er flink, dyktig og arbeidsom. Hjemme har han kone og to barn, og fungerer bra (kjenner ham godt privat). Mine spørsmål er: 1. Hva er egentlig oksynorm? Har skjønt det er en type narkotisk smertestillende. 2. Hvordan påvirker det min kollega – etter som han ikke har behov for smertestillende – men kun bruker det til «helgekos»? 3. Er det stor fare for at misbruket utvikler seg? (da sett hen til at han har brukt det i 20 år)? 4. Er han avhengig – eller bruker han det såpass sjelden at han ikke kan sies å være avhengig? 5. Bør jeg presse på for å få ham til å slutte? Hvordan slutter man på noe slikt – hvis han er avhengig? 6. Bør jeg forsøke å få ut av ham hvor han får middelet? Hvis det er av en «snill» lege – bør han meldes feks til helsetilsynet? Dette ble mange spørsmål – håper dere han svare. Er veldig rådvill. Ønsker ikke å diskutere dette med noen kjente.
Mann, 43 år fra Buskerud


Vi skal forsøke å svare deg så godt vi kan. Noen av spørsmålene dine har et entydig svar, mens andre av dem har ikke det. Der gir vi innspill og våre tanker rundt problematikken du tar opp.

1. Hva er egentlig oksynorm? Oksynorm, er som du sier, et reseptbelagt legemiddel mot smerter. Det inneholder virkestoffet oksykodon, som er et helsyntetisk opioid (andre eksempler på helsyntetiske opioider er metadon, buprenorfin, fentanyl, ketobemidon og petidin). Wikipedia har en helt grei artikkel om opioider hvor du kan lese mer om dette. Et par ting er viktig å si om dette stoffet. Det ene er at det er mye brukt – og misbrukt – i USA. Det er ingen tilfeldighet at det var der han fikk det, og de har nok et mer omfattende misbruksproblem på oksykodon enn hva vi har i Norge. En annen ting som er viktig, er at dette ikke bare er smertestillende, det er også euforiserende, som de fleste opioider og opiater. Derfor sier din kollega, og det kan du tro ham på, at han blir «lykkelig og glad» av dem, og bruker dem til «helgekos». Stoffet er klassifisert som narkotika hvis man ikke har resept på det.

2. Hvordan påvirker det min kollega – etter som han ikke har behov for smertestillende – men kun bruker det til «helgekos»? Vel, det kommer an på hva du mener med «påvirker». Det gjør ham «lykkelig og glad», han slapper av når han bruker det, og det kan også hende – uten at vi bør spekulere for mye i det – at han får en behagelig rus av å kombinere det med litt alkohol. Det er nok her, som med andre som (mis)bruker opioider og opiater, at det gir en følelse av velvære og avslappethet. Samtidig er det nok også mye i det du nevner om at han kan bli arbeidsom og kanskje oppleve seg mer «årvåken/opplagt». Dette høres kanskje paradoksalt ut, men personer som bruker slike stoffer opplever nok både å bli mer opplagt, glade/lykkelig og samtidig mer avslappet av dem.

3. Er det stor fare for at misbruket utvikler seg?(da sett hen til at han har brukt det i 20 år)? Vel. Bruk av opioider/opiater medfører alltid risiko for utvikling av avhengighet. På den annen side: hvis det stemmer, som kollegaen din sier, at dette har pågått i 20 år, og at han «bruker middelet et par – tre ganger i måneden i sosiale lag, aldri mer», stiller saken seg noe annerledes. Det tyder på at han temmelig god – i alle fall noen lunde – kontroll på bruken.

4. Er han avhengig – eller bruker han det såpass sjelden at han ikke kan sies å være avhengig? Igjen må vi si vel, det er ikke så lett å svare entydig. En grunn er at avhengighet på mange måter er et subkjektivt begrep. Når man «diagnostiserer» avhengighet, er det mange av kriteriene som er subjektive. F.eks. spør man «bruker personen mer enn han hadde tenkt i utgangspunktet?», «bruker han mye av sin tid på å tenke på stoffet og å skaffe stoffet?», «har han et vedvarende ønske om å slutte?» «erkjenner han at det foreligger skader, men fortsetter allikevel?» Slike, og liknende spørsmål er sentrale i forhold til avhengighet, og det er egentlig bare brukeren selv som kan svare på dem. Men noen av kriteriene på avhengighet er «objektive». Det dreier seg i første rekke om toleranse og abstinenser. Hvis han øker dosen mer og mer over tid, har han utviklet toleranse. Opiater og opioider fører raskt til toleranse, og hvis han ikke har utviklet det nå etter 20 år, tyder det på at han har en viss kontroll på bruken. Abstinenser virker det heller ikke som han har. Men dette vet vi jo ikke. Det man med sikkerhet kan si er at  ved bruk av opioider skjer det raskt en tilvenning og utvikling av fysiske abstinenser. Har han ingen av disse tingene, vil vi ikke si at han er avhengig.

5. Bør jeg presse på for å få ham til å slutte? Hvordan slutter man på noe slikt – hvis han er avhengig?

6. Bør jeg forsøke å få ut av ham hvor han får middelet? Hvis det er av en «snill» lege – bør han meldes feks til helsetilsynet? Vanskelig spørsmål. Den viktigste vurderingen her er nok: hva er er hensikten/målet?

Oppsummering

Dere er jo nære kolleger/venner, og du kan kanskje ta dette opp med ham. Sett dere rolig ned med en kopp kaffe eller en øl og snakk om det. Her er noen tips:

Dette stoffet er ikke særlig fysisk skadelig, eller «vevsskadelig» som de sier i medisin. Men han bør være forsiktig med å blande større doser med inntak av mye alkohol. Den største «utfordringen» er avhengighet. Har man først blitt avhengig av opioider, er det vanskelig å komme se ut av det uten hjelp. Men det er mye som tyder på – all den tid dine opplysninger er riktige – at han faktisk klarer å ha ganske god kontroll på bruken. Husk også at du kan si til ham at du er der om det skulle bli behov for det på et senere tidspunkt. Det er ikke sikkert han vil eller tør si så mye om dette nå, men du kan i alle fall da si at du er tigjengelig hvis han skulle ha behovet. Hvis han da sier noe om dette, og ber deg om ikke å gå videre med det, bør du respektere det. Hvis du ikke kan eller vil være fortrolig med ham om det, bør du informere ham om det, så spiller dere begge med åpne kort.

Vi håper dette besvarte dine spørsmål og ev. ga deg noen innspill til veien videre.