Hvordan takle fyll i hjemmet?

Jeg spør egentlig på vegne av min mor, som har min bror boende hos seg. Han er periode-dranker. Nå idag har han (igjen) vært på fylla, og var innom legevakta for behandling av sårskade- deretter var han antatt innom lokalpuben igjen før han kom tilbake og låste seg inn hos min mor. Hun sier han kanskje sover litt nå, men at han normalt våkner raskt og da kanskje vil ut å drikke igjen. Hun er urolig, og vet ikke hva hun skal gjøre. Hun er redd han skal skade seg selv pga fylla og velte ting over ende eller liknende. Han er ikke aggressiv. Jeg har sagt jeg kan hente han, men helst ikke i kveld da jeg har barn hjemme på 12 år. Dessuten må jeg vite hvordan han skal «behandles»/hvilke krav jeg skal sette og hvilke konsekvenser jeg må gi hvis krav ikke etterfølges. Han har tidligere lagt seg inn selv til avrusning på Aker (blant annet), men etter det jeg vet om har han ikke vært inne til langtidsbehandling noe sted og har heller ikke hatt noen form for oppfølging.
Mann, 47 år fra Akershus

Dette er naturligvis en vanskelig situasjon for både moren din og resten av familien. Vi kan nok ikke si konkret hvordan broren din skal «behandles», hvilke krav og konsekvenser du skal sette for ham. Dere som kjenner ham vet kanskje best hva som vil fungere for dere. Men, vi vil gjerne gi noen generelle råd som kanskje kan være nyttige.

For at broren din skal få bistand/behandling er det i spesialisthelsetjenesten. For å få tilbud må han sammen med fastlege eller NAV (ruskonsulent) bli enig om hva slags behandling han trenger. Du kan sjekke på Fritt sykehusvalg hvilke behandlingssteder og alternativer som finnes. Der står det også ventetider på de ulike stedene for; avrusning, poliklinisk behandling eller døgninnleggelser. På hjemmesiden til Fritt sykehusvalg står også telefonnummeret til til en pasientrådgiver som kan kontaktes. Det er fastlege eller ruskonsulenten på NAV som henviser, i samarbeid med broren din.

Hvis din mor ikke lenger ønsker å ha din bror boende hos seg, kan dere ta kontakt med NAV og forklare situasjonen. De kan som nevnt henvise ham til behandling og lage et opplegg for videre oppfølging i etterkant. Men, det er som sagt kun aktuelt hvis han selv ønsker hjelp for alkoholproblemet sitt.

Mange pårørende opplever det som vanskelig å vite hva de skal gjøre, hvilke krav de skal stille og hvordan de skal opptre når en person får rusproblemer. Derfor har vi satt opp en liste over ulike tilbud som dere kan vurdere;

Veiledningssenteret for pårørende. Senteret holder til i N.K.S. sine lokaler på Lørenskog, vis à vis Akershus Universitetssykehus HF (Ahus). Senteret dekker området Oslo, Akershus og øvrige Østlandet. Senteret tilbyr veiledning og informasjon til pårørende i alle aldersgrupper gjennom:

• Individuelle samtaler, enten per telefon eller ved senteret
• Par/familiesamtaler
• Samtalegrupper
• Kurs for pårørende
• Undervisning og foredrag

Tilbudet er gratis. Ta kontakt med på telefon: 400 31 093 Telefonen betjenes 0900-1500. Nettside: https://veiledningssenter.no/ost-norge.

Dette er et tilbud både din mor og øvrig familie kan ha nytte av.

Du spør hvordan han skal «behandles», og da antar vi du mener hvordan du, din mor og øvrige pårørende skal forholde seg til han og situasjonen. Det har vi ikke noe fasitsvar på – hadde vi hatt det, ville det ikke vært mange rusmisbrukere i Norge. Men, vi kan gi noen generelle råd. I de følgende rådene til dere pårørende, er det snakk om cannabis (hasj og marihuana). Men rådene er veldig generelle, og du/dere kan i grunnen bare bytte ut ordet ‘cannabis’ med ‘alkohol’. Vi kjenner ikke til hvordan det er å snakke med ham om alkohol, eller hva hen ønsker og ikke ønsker. Men, det kan hende at det er punktene under «Hva hvis personen ikke er villig til å endre seg?» som er mest relevante for dere.

Her følger noen tips for kommunikasjon med en som bruker rusmidler:

• Vær rolig når du snakker med personen, og ikke vær urimelig.
• Spør personen om hans/hennes cannabisbruk i stedet for å komme med antakelser.
• Når personen er ferdig med å snakke, gjenta det han/hun har sagt (slik du har forstått det) så han/hun kan få sjansen til å rette opp eventuelle misforståelser.
• Snakk konkret om personens handlinger, heller enn å snakke om hans/hennes personlighet/karakter.
• Bruk uttalelser som begynner med «jeg» heller enn uttalelser som begynner med «du». F.eks.: “Jeg opplever at jeg blir bekymret/sint/frustrert når du….» i stedet for: “Du gjør meg bekymret/sint/frustrert…»
• Hold deg til saken, nemlig personens cannabisbruk. Ikke bli dratt inn i krangler eller diskusjoner om andre tema.
• Ikke kritiser personens cannabisbruk.
• Prøv å unngå betegnelser som «narkoman», «hasjvrak» eller andre negative beskrivelser av personen.

Hva hvis personen ikke er villig til å endre seg?

• Unngå negative tilnærminger som skaper skyldfølelse, slik som straffeprekener/moralisering. Dette bidrar sjelden til endring.
• Unngå forsøk på å kontrollere personen ved bestikkelser, sutring/syting, trusler, gråt o.l.
• Ikke bruk cannabis eller andre stoffer sammen med personen.
• Ikke ta over ansvaret for personens plikter.
• Ikke lag unnskyldninger eller dekk over for personen.
• Ikke nekt personen grunnleggende behov som mat, klær og husly (men gi ham/henne heller ikke penger til det).