Hei. Jeg er sammen med en som tidligere har brukt alt av narkotika. Da vi møttes fortalte ha meg om dette men han hadde vært på avrusing. Han har også vært i fengsel. Da han slapp ut flyttet familien vekk fra byen der dem kom fra for at han ikke skulle havne i samme miljø igjen. Vi har vært sammen i 2 år å har nå en sønn på 7 mnd. Barnevernet har vert inne i bildet pga fortiden hans. Jeg ble jo helt knust og følte de skulle ta lille gutten vår.
Men alt gikk greit og han måtte bare ta en tisseprøve for å bevise at han var rein. Han har røyket hasj vet jeg et par ganger, men lovet han aldri skulle gjøre det igjen. For tre helger siden var han på fest å var borte hele helgen uten å ta kontakt lr komme hjem. Jeg fant han til slutt å han var rusa å jævlig. Han hadde tatt amfetamin. Jeg har nå flyttet inn til moren min for jeg årker ikke dette mer. Jeg har jo en baby p ta meg av. Jeg har valgt å flytte ut å bo alene. Men er redd for kjæresten/x min. For han sier han skal flytte hjem til hjem byen sin. Å da hvet jeg hva som skjer med han. Han har ikke hatt noe jobb å har ikke fått noe hjelp fra nav. Så han har vert veldig deprimert. Å vi har levd på familie å min lille inntekt. Jeg er sliten å skuffet over at han har valgt dop fremfor oss. I tilegg så var han på avrusning 3 uker etter vi fikk babyen. Noe som jeg syntes var veldig tungt men samtidig veldig bra at han faktisk tok ansvar å dro. Men avrusningen er på en gård der det går på tillitt. Å det jikk vel egentli ikke så bra der siden den ligger i hjembyen hans.. jeg trenger noen gode råd….
Kvinne, 23 år fra Nordland


Slik du beskriver det virker det som du er i en vanskelig og lei situasjon. Kjæresten din som du har en sønn med sliter med et rusproblem, noe som i stor grad går utover deg (og sønnen deres). Du skriver at du ikke orker mer, at du har flyttet fra han og at du er skuffet over at han har valgt dop fremfor dere. Vi synes det er godt å høre at du har tatt ansvaret ditt som mor alvorlig, og dermed sørget for å prioritere omsorgen for sønnen din foran omsorgen for kjæresten din som tross alt er en voksen mann. Det at du er skuffet er ikke så rart, men vi tenker at dette kanskje ikke har vært et bevisst valg fra kjæresten din sin side. Rusmiddelavhengighet handler ikke bestandig om å ta bevisste valg, det er derfor det ofte blir så vanskelig, både for den som ruser seg og for de pårørende. Det kan godt hende at din kjæreste er lei seg og skuffet over seg selv, og at han skulle ønske at han hadde klart å handle annerledes. Det er i så fall trist for dere alle, men vi vil understreke at hans handlinger ikke på noen måte er ditt ansvar. Du må gjøre det du tror er best for deg og sønnen din, som for eksempel å flytte fra han.

Du skriver at du er sliten, og det er ikke så rart. Det å være pårørende til mennesker med rusmiddelmisbruk kan være fryktelig slitsomt, i tillegg har du en baby å ta vare på. Dersom du har behov for avlastning og ikke har familie som kan hjelpe deg, er det mulig å søke barnevernstjenesten om hjelp. Frivillige hjelpetiltak kan være avlastning i helger o.l.

I Lov om barnevernstjenester  § 4-4 står det at:

«Barneverntjenesten skal bidra til å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak. Hjelpetiltak skal ha som formål å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. Barneverntjenesten skal, når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien

Kanskje kan det også være godt for deg å få snakke med noen om den vanskelige situasjonen du er i. Det kan være terapeut/psykolog, eller det kan være andre pårørende som er i samme situasjon som deg, eller kanskje begge deler. Hvis du vil snakke med en terapeut/psykolog kan du få henvisning til det av en lege, eller du kontakte veilednings- eller pårørendesenter (se forslag til lenker). Hvis du vil komme i kontakt med andre pårørende finnes det også flere alternativer: