Er alkoholisme arvelig?

Hei! Er det slik at alkoholisme kan være arvelig? Et nært medlem i min familie er alkoholiker og jeg har aldri lært meg å drikke selv. (Drikker til sola går ned). Jeg tyr til alkohol når jeg er glad, og jeg drikker når jeg er trist. Jeg liker rusen og smaken. Jeg drikker heldigvis svært sjelden, men i de siste årene har jeg begynt å tenke på om jeg kan være disponert for alkoholisme selv. Bør jeg passe meg mer enn andre?
Kvinne, 32 år fra Akershus

På spørsmålet om hvorvidt alkoholisme er arvelig, er nok svaret både ja og nei. Det er viktig å tolke forskningen riktig. Når det f.eks. sies at «alkoholisme er 71% arvelig», betyr ikke det at 71 % av alkoholikeres barn blir avhengige, men at 71 % av årsakene til at personer i den generelle befolkningen blir alkoholavhengige er genetiske (i følge FHI, tvillingstudie på menn). Du kan lese om undersøkelsen her. Forskningsrapporten finner du her. Denne forskningsrapporten er en tvillingstudie av menn, og man antar at menn generelt er mer disponert for en slik genetisk disposisjon enn hva kvinner er. Biologiske fedre med tung alkoholisme har en overvekt av alkoholiserte sønner, men ikke døtre, mens biologiske mødre med tung alkoholisme har en overvekt av alkoholiserte døtre. Likevel blir 80 % av dem med alkoholmisbrukende far eller mor ikke selv alkoholikere. Arv er derfor bare én av mange faktorer. Hvor den arvemessige disposisjon for øket risiko for alkoholisme er lokalisert på genet, er ikke avklart.

Både gener og miljø spiller en rolle for utvikling av rusproblemer. Kultur og omgivelser har også veldig mye å si her. Såkalte «læringsteorier» ser på alkoholisme som «uheldig innlært» omgang med alkohol.  Innlærte drikkeskikker både hjemme og ute spiller derfor en stor rolle for menneskers omgang med alkohol og risiko for utvikling av et misbruk og alkoholisme. Hyppigheten av bruk, drikkemåten og alderen for når man begynner, er også viktige faktorer.

Så over til spørsmålet om du bør passe deg mer enn andre. Å være obs på risikoen for å utvikle avhengighet, gjør ofte at man er mer forsiktig med alkohol på generelt basis.Vi er usikre på hva du mener med at du aldri har lært å drikke selv og at du drikker til sola går ned. Om du drikker til sola går ned ofte, og om du drikker hver gang du er glad eller trist, så bør du absolutt tenke på å kutte ned. Men du sier videre at du drikker svært sjeldent.

Hvordan man drikker, har mye med kultur å gjøre. En nyere forskningsrapport fant for eksempel ut at mennesker fra sør-Europeiske land mente at å drikke seg full flere er en risikoadferd. På den andre siden viste rapporten at mennesker i nord-Europeiske land (her faller Norge inn) synes det er mer problematisk å drikke mindre mengder alkohol hver dag enn å være full av og til. Du kan lese om denne undersøkelsen her. Som du sikkert skjønner, er dette resultater av de ulike lands drikkekultur og alkoholpolitikk. I Norge anses nødvendigvis ikke det å drikke seg full en gang i blant som et problem; det er en del av «helgefyll»-kulturen. Om det er det du mener med å drikke til solen går ned, og så lenge det forekommer relativt sjeldent, og helst i «sosialt aksepterte» former i forbindelse med fest o.l., tror vi ikke at du trenger å bekymre deg for ditt nåværende drikkemønster. Men som du kan lese ut i fra det svaret vi har gitt ovenfor i forhold til arvelighet, bør mennesker som har alkoholisme i nær familie, være ekstra forsiktige.

Om du er usikker på om du drikker for mye, kan denne testen på rushjelp.no være en pekepinn.

Hvordan kan man tidlig merke at man har et rusproblem?
For å finne ut av dette, kan du gå gjennom kriterer man mener skal til for å ha et rusproblem/alkoholproblem. Ifølge et mye brukt diagnoseverktøy, DSM-IV, foreligger det avhengighet («dependece») hvis minst tre av følgende symptomer har vært til stede i løpet av de siste 12 måneder.

•De to første omhandler overveiende fysiologiske forhold:
1. Toleranseøkning
2. Abstinenssymptomer
•De to neste handler om å unnlate å handle i tråd med egen planer og intensjoner:
3. Personen konsumerer mer enn han/hun hadde tenkt
4. Personen har et vedvarende ønske om å slutte og har gjort flere mislykkede forsøk på det
•Det neste handler om at rusbruken er blitt et svært dominerende trekk ved personens liv:
5. Personen bruker svært mye av sin tid til rusmiddelbruk og rusrelatert virksomhet
•De to siste handler om negative sosiale og helsemessige konsekvenser for brukeren:
6. Forbruket har ført til at personen har oppgitt viktige sosiale, yrkesmessige eller fritidsrelaterte aktiviteter
7. Bruken fortstetter bruken på tross av at personen erkjenner at det foreligger betydelige kroppslige og psykiske skadevirkninger

Som vi nevnte ovenfor, er det å ha et reflektert forhold til eget alkoholbruk en styrke når det gjelder å forhindre alkoholproblemer. Vi synes det er bra at du stiller dette spørsmålet til deg selv (og til oss). Vi oppfordrer deg til å fortsette med å være besvisst rundt de valgene du tar omkring ditt drikkemønster.