Amfetaminmisbruker

Hei! Jeg missbruker amfetamin og andre senterstimulerendes stoffer. Men får det meste går det i amfetamin, og jeg tar flere linjer på en og samme dag, og jeg går på senterstimulerendes stoffer hver dag. Og nå har jeg rotet til fremtiden i livet mitt mest sannsynleg, og skolegangen. I tilegg skal jeg i retten neste uke og har 4 siktelser på meg, og nå prøver jeg hardt og trappe ned på stoffet. Men jeg sliter noe helt får jævligt med dette. Hendene mine sjelver, jeg hoster opp grønngult tykkt slim, jeg er sinnsykt trøtt om morgenen og ettermiddagen, og lys våken midt på natten, jeg er hoven i bakhodet, jeg fryser og klarer vertfall ikke å sitte stille av og til, får plusselig et kick om å bevege meg i 2 minutter og plusseli bli rolig igjen og da fryser jeg i tilegg noe helt får jævligt. Jeg har av og til vert plaget av puste problemer og nesten følt jeg skulle svime av og treffe bakken. Og jeg føler jeg snart knekker ihop både fysisk og psykisk, og med all den oppmerksomheten og maset fra voksne lærerer på skolen tar sakte livet av meg innvendig føler jeg. Har også politiet på nakken og er i tilegg kontakt med psykolog og nav på skolen. Men jeg bor fortsatt hjemme med foreldrene mine og har et dårlig forhold til dem.

Det er sykt tungt og gå og drasse med dette på ryggen, jeg har vært med i bilulykke i mai 2013, og det var min side av bilen som tok imot smellen i fjellveggen i en fart av 80-90 km/t, jeg skulle egentlig ikke vert i live idag. Så det er et følge at jeg sliter veldig med ryggen og nakken den dag idag, og har i tilegg lagt av meg 15 kilo, men ingen klarer og se på meg at jeg missbruker stoffet så hardt. Jeg har vært på hard kjør på desse stoffene hver dag i et år snart, jeg har også prøvd eller hatt hyppig bruk av det mest vanlige stoffene, men har aldri tatt noe som helst igjennnom intraviøs. Og jeg har nevnt noe av de svært få symptomene jeg har. Og jeg har også hatt selvmordstanker og vert nær og klikke fullstendig og rasert rommet mitt når jeg er ålene. Og jeg gjør alt i min makt til og ikke bli innlagt, og jeg står enda på mine egne bein. Jeg har lest en del på nettet om andre personer som prøver og avvenne seg amfetamin, men det er laaangt mindre ifra meg og mitt forbruk. Tror dere at jeg tilslutt får til og avvenne meg selv? Jeg vet jeg sitter godt i klisteret, men jeg prøver! Skal jeg vær helt ærlig, så ville jeg ikke gitt denne dritten til min værste fiende engang!! Det er et helvette når du først har kommet inn i suget..
Kvinne, 18 år fra

Amfetaminabstinenser kan være harde, noe du jo også opplever. Det er ikke så mye du kan gjøre for å lindre dem annet enn å være tålmodig. Det vil bli bedre etterhvert, men dersom du sliter med tanker om bilulykken og kanskje har et ubehandlet traume fra den, kan det være at psyken din synes det er ekstra vanskleig å holde det gående uten amfetaminen. Med andre ord; hvis amfetaminen har dempet psyksik uro hos deg, vil denne uroen kanskje bli ekstra merkbar når du slutter. Det kan hende at den ikke vil forsvinne ordentlig med mindre du greier å bearbeide traumet/tankene i tilknytning til bilulykken.
Du skriver at du gjør alt som står i den makt for ikke å bli innlagt. Innlagt til hva da? Avrusning? Observasjon? Utredning? Vi tenker at det kanskje hadde vært godt for deg med en avrusning, da hadde du vært i tryggen hender under den verste abstinensperioden. Videre kunne du kanskje blitt henvist videre til en form for opplegg den første vanskelige tiden som «nykter», samt hjelp med senreaksjoner på bilulykken.
Hvis det er slik at du på ingen måte vil ha noe med behandlingsapparatet å gjøre er det absolutt mulig å avvenne seg selv på egenhånd. Det vi i så fall vil råde deg til er å snakke med venner og familie om den vanskelige perioden du er inne i, på den måten vil du forhåpentligvis på hjelp og støtte i hverdagen. Det er fint hvis du har noen du kan prate med, og husk at det er viktig å være ærlig slik at vedkommende får en sjanse til å forstå hvordan du har det. Utover det er det beste rådet vi kan gi deg å ta tiden til hjelp. Det vil bli bedre. Lykke til.