Avhengig av Paralgin Forte – trenger hjelp!

Hei. Jeg er en jente på 28 år som har klart å bli avhengig av diverse medikamenter som jeg har fått fra lege. Det startet med problemer i rygg og nakke for ca. et år siden. Jeg dro til lege, og fikk resept på smertestillende, Paralgin Forte, samt Nsaids. Gikk til fysioterapi, men smertene ga seg ikke, og jeg måtte ha flere resepter på Paralgin Forte, da dette var det eneste som tok bort smertene. I begynnelsen tok jeg anbefalt dose, men etterhvert trengte jeg større doser for å oppnå effekt. Jeg tenkte lite over det i begynnelsen, og tanken om at jeg kunne bli avhengig falt meg ikke inn. Dette fortsatte, og etter hvert begynte de på legekontoret å stille spørsmål rundt mitt forbruk. Dette førte til at jeg begynte å gå til forskjellige leger (private for det meste), for å få mer medisiner. Jeg følte stor skam over dette, samtidig som jeg følte at jeg ikke klarte meg uten. Etterhvert kom tanken på at jeg var blitt avhengig. Jeg tror jeg lenge skjøv det vekk, da jeg i løpet av dette året har opplevd en del «kriser», som dødsfall i familien og samlivsbrudd. Når disse tingene skjedde, følte jeg at det hjalp å ta Paralgin Forte, dette la et slags «lokk» over de vonde følelsene. Jeg har opplevd en del tøffe ting i livet, og har slitt litt med angst og depresjoner.

Jeg har bruk imovane, sobril, vival, og har gått til psykolog en periode. Da jeg begynte med paralgin forte følte jeg at den i tillegg til å bekjempe smertene, hjalp mot angst. Jeg var derfor glad for at jeg ikke trengte å ta mer beroligende, da jeg trodde det var mye verre å ta det daglig. Den siste tiden (3-4 måneder) har jeg imidlertid begynt å skjønne at jeg virkelig sliter. På en ferie tok jeg ikke med nok medisiner, fikk fryktelige abstinenser, og måtte finne på en unnskyldning for å dra hjem. Nå føler jeg at pillene styrer livet mitt fullstendig. Jeg har gått fra å være en aktiv, glad og sosial jente med mange venner som jeg fant på ting med, til å bli innesluttet og deprimert, og jeg isolerer meg mer og mer. Jeg går hele tiden rundt og bekymrer meg, for om jeg har nok piller, og hvor jeg skal få tak i mer neste gang. Dette har også gått ut over økonomien min, har flere inkassosaker på meg nå, som jeg ikke makter å gjøre noe med. Jeg skammer meg slik over situasjonen min, og har ikke fortalt noen som helst om dette. Hver morgen når jeg våkner, har jeg massevis av angst og er livredd, det er så forferdelig at jeg tror jeg vil dø. Det første jeg må gjøre er å ta piller for å fjerne angsten. Jeg innser at jeg trenger hjelp, men vet ikke hvor jeg skal få det. Jeg er livredd for bare å møte fordommer, og at ingen vil hjelpe meg. Jeg har kun innrømmet dette for en person, og det var min forrige fastlege. Da ba jeg om hjelp til å slutte. Hun ville da ta rusmiddel-prøver av meg, og sa at jeg kunne komme tilbake om 14 dager for å ta nye prøver. Men noe nedtrapping ville hun ikke være med på, så jeg ble sendt rett ut av kontoret og overlatt til meg selv. Denne opplevelsen følte jeg var så ydmykende og fæl at jeg ikke klarte å fortsette å gå til henne. Jeg har forsøkt noen ganger å slutte med tablettene, men det går ikke. Jeg vet at om jeg plutselig står helt alene helt uten flere piller, så kommer jeg til å ta livet av meg. For de forferdelige abstinensene jeg har opplevd de gangene jeg har forsøkt å ikke ta piller er så fryktelige at jeg ikke kommer til å takle det. Jeg lurer på hva jeg kan gjøre? Hvor kan jeg henvende meg for å få hjelp? Har fastlegen plikt til å hjelpe meg med nedtrapping, selv om det ikke er han som har satt meg i denne situasjonen? Og hvordan foregår en eventuell nedtrapping, over hvor lang tid? Er det vanlig å klare det, når man har stått på så stor dose over såpass lang tid? Og får man veldig store abstinenser, selv ved sakte nedtrapping? Bør jeg kanskje oppsøke en privat psykiater i stedet? Er det evt. noen sjanse for at jeg må bli innlagt på rus-avdeling? Er det snakk om lynkjapp seponering av legemidlet på en sånn avdeling? Det vet jeg i så fall ikke om kroppen min(og hodet mitt) vil tåle etter så lang tid med så store doser. Men jeg trenger altså hjelp så snart som mulig, kjenner at jeg ikke orker dette noe lengre. Jeg kjenner så fryktelig mye skam, men samtidig så innser jeg at jeg virkelig trenger hjelp til å bli bra fra dette her, og få livet mitt tilbake! Håper inderlig at dere kan hjelpe meg med noen svar og råd om hva jeg bør gjøre (redigert).
Kvinne, 27 år fra Oslo

Gratulerer med det første steget som er å fortelle noen om problemet ditt!

Dette skjønner vi er en vanskelig situasjon for deg, og selv om du ikke er alene om å bli avhengig av reseptbelagte medisiner, gjør det ikke din sak noe lettere. Vi skjønner at du har blitt skeptisk til å søke hjelp fra lege da du opplevde dette som ubehagelig sist gang. Men leger flest er nok veldig vant til lignende situasjoner, så vi synes det er trist om du lar være å søke hjelp fordi du er redd for at de skal stemple deg som rusmisbruker.

I samråd med legen kan dere finne ut hva som er best for deg, enten det er et opphold på en avrusningsklinikk eller en nedtrappingsplan. Du kan også få henvisning til psykolog eller poliklinisk behandling for angsten og depresjonen din.

Hva som skjer under et avrusningsopphold, varierer nok mellom ulike tilfeller og mellom ulike steder. Men vi kan tenke oss at du blir bedt om å trappe ned mest mulig før en eventuell innleggelse, slik at du kun tar siste «kneika» under oppholdet. Hvor lang tid nedtrappingen tar, er noe du bør snakke med legen om. Men generelt sett er dette noe som bør gjøres gradvis for å unngå de verste abstinensene. 

Om du absolutt ikke vil snakke med lege om dette, kan du søke hjelp hos en ruskonsulent på NAV. Ruskonsulenten kan på lik linje som legen henvise deg til egnet behandlingstilbud, men h*n kan ikke hjelpe deg med nedtrapping. Du kan selvfølgelig også ta dette opp med en privat psykiater, h*n har også mulighet til å både henvise deg videre og hjelpe deg med nedtrappingen. Om en privat psykiater har mer peiling på angst og rus, kommer nok an på hva slags lege og hva slags psykiater du møter, men generelt sett er de fleste leger forholdsvis kjent med pilleavhengighet. 

På NAV kan du dessuten få en gjeldsrådgiver til å hjelpe deg med å ordne opp i økonomien din. 

Vi håper at du tar kontakt med noen for å få hjelp, enten det er lege, psykiater eller NAV, og vi ønsker deg lykke til!