blue-question-markHei Jeg jobber med undom som av og til kan ruse seg. Jeg lurte på om dere kunne hjelpe oss med hva vi må være påpasselige på ved møte med ungdom som er beruset. ?
Kvinne, 25 år fra Oslo

 

Vi er litt usikre på spørsmålet. Om du mener hvordan dere skal forholde dere til dem, eller hvordan dere skal snakke med dem om deres rusadferd, så vi gir dere noen tips på begge tilfeller. Første tips er, at det sjeldent er lurt å snakke med folk om deres rusadferd/rusproblem når de er rusa. Når de er rusa, er det rusen de er mest opptatt av, og hjernen fungerer ikke som normalt, noe som kan gi reaksjoner som ikke er hensiktsmessige for noen parter.

Hvordan forholde seg til rusa ungdom: 

Det er nok ikke noe fasitsvar på dette. Folk som jobber med mennesker vet fra før av at ulike mennesker reagerer ulikt i forskjellige situasjoner. Det spørs jo også på hva slags arenaer dere møter disse menneskene på. Hvis det er en arena som i utgangspunktet skal være rusfri, er det ingenting i veien for å fortelle dem at de ikke kan oppholde seg der når de er rusa. Det er greit å gjøre dette på en ok måte, fortell dem at du/dere opplever at de er rusa og at de må forlate stedet av hensyn til andre. Om det føles ubehagelig, vær to om dette.

Dette kan dere gjøre såfremt dere vurderer situasjonen slik at ungdommen kan ta vare på seg selv. Hvis dere vurderer det slik at h*n ikke kan ta vare på seg selv, kan dere kjøre h*n hjem eller for eksempel ringe foreldre/foresatte, politi eller legevakt slik at de blir tatt vare på. Fortell h*n gjerne at h*n er velkommen til å komme tilbake når h*n ikke er rusa. Om dere tror personen sliter med rusproblemer/andre problemer, opplys om at det finnes hjelp å få (enten av dere, eller av andre; se siste avsnitt for steder å kontakte).

Men hovedtipset er å forsøke å unngå diskusjoner. Enkelte rusmidler kan utløse en aggressiv adferd, så derfor kan det være viktig å ikke provosere frem dette.

Hvordan snakke med noen om deres rusproblem:

Guiden «Helping someone with problem cannabis use» er utarbeidet av The National Cannabis Prevention and Information Centre (NCPIC). NCPIC ble etablert før å imøtekomme problemet med den økte bruken av cannabis i Australia.

Guiden er et sett av retningslinjer og anbefalinger utviklet for å hjelpe noen som har et cannabisproblem.  Retningslinjene passer ikke nødvendigvis for alle og enhver som har et cannabisproblem og/ eller rusproblem, men kan være ok å ha i bakhodet.

Her følger noen tips for kommunikasjon med en som bruker cannabis:

Vær rolig når du snakker med personen, og ikke vær urimelig.
Spør personen om hans/hennes cannabisbruk i stedet for å komme med antakelser.
Når personen er ferdig med å snakke, gjenta det han/hun har sagt (slik du har forstått det) så han/hun kan få sjansen til å rette opp eventuelle misforståelser.
Snakk konkret om personens handlinger, heller enn å snakke om hans/hennes personlighet/karakter.
Bruk uttalelser som begynner med «jeg» heller enn uttalelser som begynner med «du». F.eks.: «Jeg opplever at jeg blir bekymret/sint/frustrert når du….» i stedet for: «Du gjør meg bekymret/sint/frustrert…»
Hold deg til saken, nemlig personens cannabisbruk. Ikke bli dratt inn i krangler eller diskusjoner om andre tema.
Ikke kritiser personens cannabisbruk.
Prøv å unngå betegnelser som «narkoman», «hasjvrak» eller andre negative beskrivelser av personen.

Hva hvis personen ikke er villig til å endre seg?

Unngå negative tilnærminger som skaper skyldfølelse, slik som straffeprekner/moralisering. Dette bidrar sjelden til endring.
Unngå forsøk på å kontrollere personen ved bestikkelser, sutring/syting, trusler, gråt o.l.
Ikke bruk cannabis eller andre stoffer sammen med personen.
Ikke ta over ansvaret for personens plikter.
Ikke lag unnskyldninger eller dekk over for personen.
Ikke nekt personen grunnleggende behov som mat, klær og husly (men gi ham/henne heller ikke penger til det).

Søke videre hjelp:

Hvis dere tror at ungdommen har behov for hjelp for sitt rusbruk, kan det være lurt å informere foreldre/foresatte om situasjonen, hvis ungdommen ikke er myndig. Dere kan også kontakte barnevernet. I tillegg kan dere foreslå for ungdommen selv å ta kontakt med for eksempel sosiallærer, helsesøster eller helsestasjon for ungdom. Om dere befinner dere i Oslo, kan dere/de også kontake uteseksjonen. I resten av landet finnes det flere steder utekontakter som man kan henvende seg til.

Legg igjen en kommentar