Mistenksom mor

Hei. Jeg har en datter på 19 år, som jeg mistenker og ta stoff. Spurte henne rett ut for noen dager siden, men ble fly forbanna på meg. Sa også at hun skulle bli med meg til legen slik at hun kunne tatt en urinprøve, men nektet der også. I går hadde hun en venninne eller hun er ikke venninne , men min datter kan bruke henne litt til sin fordel. Jeg sa til datteren min at jeg synes at dette er rart. Jeg hadde en mistanke om noe, så jeg gikk på rommet hennes i dag for og se litt. I søpla hennes finner jeg en pose med urin som er knytet igjen.jeg regner da med at det er denne vennen som har tisset i denne posen. Hva skal jeg gjøre? Hvor kan jeg få hjelp? Når hun kommer hjem fra jobb i kveld skal jeg si til henne at hun bare kan si det hva hun holder på med.
Kvinne, 19 år fra Østfold

Om din datter ikke ønsker å ta urinprøve, kan hun nekte dette. I første omgang er det best å ha en samtale med datteren din angående dine mistanker. Det er greit å være litt forberedt på hva du skal si, slik at faren for at det utvikler seg til en krangel blir mindre. Fortell om hva du ser og opplever og at du er bekymret. Om det viser seg at datteren din ruser seg, snakk om dette. Her følger noen tips for kommunikasjon med en som bruker cannabis/rusmidler:

Vær rolig når du snakker med personen, og ikke vær urimelig.
Spør personen om hans/hennes cannabisbruk i stedet for å komme med antakelser.
Når personen er ferdig med å snakke, gjenta det han/hun har sagt (slik du har forstått det) så han/hun kan få sjansen til å rette opp eventuelle misforståelser.
Snakk konkret om personens handlinger, heller enn å snakke om hans/hennes personlighet/karakter.
Bruk uttallelser som begynner med «jeg» heller enn uttallelser som begynner med «du». F.eks.: «Jeg opplever at jeg blir bekymret/sint/frustrert når du….» i stedet for: «Du gjør meg bekymret/sint/frustrert…»
Hold deg til saken, nemlig personens cannabisbruk. Ikke bli dratt inn i krangler eller diskusjoner om andre tema.
Ikke kritiser personens cannabisbruk.
Prøv å unngå betegnelser som «narkoman», «hasjvrak» eller andre negative beskrivelser av personen.

Hva hvis personen ikke er villig til å endre seg?

Unngå negative tilnærminger som skaper skyldfølelse, slik som straffeprekner/moralisering. Dette bidrar sjelden til endring.
Unngå forsøk på å kontrollere personen ved bestikkelser, sutring/syting, trusler, gråt o.l.
Ikke bruk cannabis eller andre stoffer sammen med personen.
Ikke ta over ansvaret for personens plikter.
Ikke lag unnskyldninger eller dekk over for personen.
Ikke nekt personen grunnleggende behov som mat, klær og husly (men gi ham/henne heller ikke penger til det).

Det kan også være greit å tenke gjennom hvordan og hvorvidt du skal fortelle at du har vært inne på rommet hennes og lett i sakene hennes. Selv om du har gjort dette av bekymring, vil de fleste oppleve dette som en invadering i privatlivet. Dette kan gjøre at datteren din blir sint og at samtalen går i stå. I fremtiden kan det være lurt å vurdere hvorvidt dette er en grei måte å finne ut av ting på.

Om datteren din har et rusproblem og ønsker hjelp, kan dere snakke med fastlegen hennes. Legen kan henvise henne videre til egnet hjelpetiltak. Du kan også finne nyttige tips på vår side om Hvordan søke hjelp.