Hei! Har hatt store ryggsmerter de siste 2-3 årene. Noe som har ført til svært nedsatt funksjonsevne, livskvalitet, sykemeldt fra arbeidslivet og har vært igjennom to store ryggoperasjoner i løpet av 2 år, uten bedring, heller forverring. Trener hos fysio, men foreløpig har dette bare økt smertene. I tillegg til at jeg er helt utslitt av å ha konstante smerter som hindrer meg å leve et normalt liv, opplever jeg depresjon og angst, trolig som en konsekvens av min livssituasjon. Som smertelindring får jeg av fastlegen 100 paralgin forte to ganger i mnd, 100 tramadol i mnd, 100 sobril mot angst og muskelspenninger, samt antidepressiva mot depresjon og for å endre opplevelsen av smertene. Dette gir en viss effekt, og gjør livet litt mer utholdelig. Gått på dette et par år. Kjenner at om jeg tar mindre av disse medisinene eller går tom, så opplever jeg kraftige fysiske abstinenser, itillegg til en forferdelig økning av smertene, som ikke er til å holde ut. Noen synspunkter om dette? Jeg vil nødig bli en pilleavhengig, verken psykisk eller fysisk, men føler at det toget er gått…. Og per i dag ser jeg ingen annen løsning enn å fortsette dette smerteregime, da det er dette som gjør at jeg kan fungere i hverdagen til en viss grad. Hva gjør jeg nå?
Kvinne, 38 år fra Oslo

Du spør om vi har noen synspunkter på dette. Når det gjelder de medisinske spørsmålene er det litt utenfor vårt kompetanseområde. Men såvidt vi skjønner, er det sjelden man tilråder en tredje operasjon ved FBS.  Når det gjelder medisineringen din, er det liten tvil om at dette er mengder som kan føre til avhengighet, både av kodein, tramadol og benzodiazepiner. Ut fra hva du sier om abstinenser og toleranseheving, har du utviklet et avhengighetsforhold til medikamentene.

Du spør hva du skal gjøre, og det er ikke lett å svare på – for deg blir det på en måte pest eller kolera slik situasjonen er nå. Vi vet ikke om du har prøvd alternative former for smertebehandling, men vi antar at du og legen din har diskutert dette. Om du ønsker å redusere medisineringen, er det viktig å gjøre det sakte og forsiktig – i samråd med lege. Skal du få til det, kan det være lurt med supplerende behandling. Hva det skulle være er det kanskje best å overlate til deg og legen din. Kanskje det kunne være en mulighet for at du, legen og fysioterapeuten har et felles møte og diskuterer mulige alternativer framover?

Legg igjen en kommentar