Metabolittmyten og britiske og amerikanske forskere

Jeg har nå vært i kontakt med Independent Scientific Committee on Drugs (David Nutt og hans kolleger) og Ethan Nadelmann i Drug Policy Alliance angående påstandene om «kronisk rusvirkning» som følge av cannabisbruk. Førstnevnte sier at det stemmer at ekstremt små mengder THC lagres i fettet over noe tid, selv om det meste brytes ned til inaktive nedbrytningsstoffer (metabolitter), men at det er snakk om så mikroskopiske mengder at det overhodet ikke gir noen rusvirkning, og de mener påstanden om «kronisk ruspåvirkning» antakeligvis er en «overdrivelse som passer noens agenda». De sier også at brukere ikke rapporterer noen vedvarende rusvirkning etter at de stopper bruken av cannabis. Sistnevnte sier at amerikansk forskning ikke viser noen innvirkning på evnen til å kjøre bil 24 timer etter inntak av cannabis. Kanskje dere burde justere informasjonen deres slik at den reflekterer virkeligheten, i lys av at store forskningsmiljøer i Storbritannia og USA ikke lenger ser ut til å få like stor glede ut av å spille på lag med myndighetenes politikk? Oppfordrer dere samtidig til å anbefale Independent Scientific Committee on Drugs sine nettsider, de har god og nøytral rusmiddelinformasjon.
Mann, 35 år fra Oslo

Det later til at du har bitt deg merke i noen setninger fra brosjyren vi har skrevet om cannabis sammen med Uteseksjonen i Oslo og Folkehelseinstituttet. I den brosjyren skriver vi: «Kronisk ruspåvirkning: Dersom man har røyket jevnlig over en lengre periode, lagres det THC i fettvevet i kroppen og i viktige deler av hjernen. Du kan da bli gjennomgående mer passiv og få et lavere energinivå. Den akutte rusen får nå en ny funksjon ved at man røyker for å føle seg normal og våken. Kronisk rus avhenger av hvor lenge og hvor mye cannabis man har inntatt.» Vi forstår at det i dette avsnittet kan virke som om vi argumenterer med at man kan bli kronisk ruspåvirket fordi THC lagres i fettvevet, men det er altså ikke dette vi mener. Med avsnittene om kronisk ruspåvirkning forsøker vi å beskrive en person som har gått over til å bli en vanerøyker, en som «har røyket jevnlig over en lengre periode». En slik person inntar som regel cannabis minst to ganger i døgnet («mornings» og «nattings»), men gjerne oftere enn dette også. Og en vanerøyker røyker ikke hovedsakelig for å oppleve en rus, men for å unngå abstinenssymptomer, altså for å «føle seg normal og våken». Den kroniske ruspåvirkningen skyldes altså at vanerøykeren inntar stoffet flere ganger om dagen, ikke fordi THCen lagres i fettvevet, eller fordi det finnes aktive metabolitter. Vi håper at vi med dette svaret har oppklart misforståelsen, og vil endre brosjyren på dette punktet ved neste revisjon, slik at det kommer tydeligere frem akkurat hva vi mener.