subutex litenHei! Nå har jeg vært i LAR i nesten 10 år, og har ikke hatt en eneste sprekk ila den tiden. Jeg har alltid tatt medisinen min som jeg skulle og har med andre ord fått orden på livet mitt 🙂 Nå har jeg kommet dit at jeg ønsker å trappe meg av medisinen. Jeg gikk de første årene på subutex, så kom suboxone og jeg jeg var en av de få som byttet frivillig over fra subutex til suboxone, det funket akkurat like fint for meg. Pga graviditet gikk jeg tilbake til subutex igjen, og for en liten tid tilbake ble jeg fortalt at det var kommet noe nytt igjen.

Det er den som heter Buprenorfin, og jeg fikk spørsmål om jeg ville bytte, det var ok for meg og det har gått fint. Det er denne jeg går på nå, og jeg har begynt nedtrappingen. Nå i første runde gikk jeg fra 24 mg i døgnet ned til 16 mg. Dette har gått forholdsvis smertefritt, men har hatt noen dager der jeg har vært litt usjen i kroppen. Nå føler jeg imidlertid jeg er noen lunde stabil, og ønsker å gå videre nedover. Jeg vil selvfølgelig ikke ta et like stort hopp denne gang, men er litt usikker på hvor mye jeg skal gå ned. Jeg har trappet ned en gang tidligere, da gikk jeg ned 0,4 mg pr døgn (temgesic) og det fungerte ok frem til jeg var nede i 4 mg. Det jeg lurer på er om dere har noen erfaringer med nedtrapping, hva anbefaler dere så fall? Hvor mye/lite skal jeg gå ned, og over hvor lang tid for at det skal bli minst mulig ubehag? Jeg skjønner at jeg må ta det gradvis, men hvor gradvis? Har dere f.eks en slags mal man kan følge? Håper dere kan hjelpe meg med litt mer konkrete svar enn bare «ta det gradvis», for det vet jeg jo allerede 🙂 På forhånd tusen takk 🙂
Kvinne, 34 år fra Hordaland

Først vil vi bare gratulere deg med den jobben du har gjort. Det er virkelig imponerende å høre at du har klart deg uten sidebruk. Så en rask kommentar om medikamentene: Du nevner Subutex, Suboxone og buprenorfin. Buprenorfin er virkestoffet i både Subutex og Suboxone (som har noe nalokson i tillegg). Vi antar at du nå får enten dette eller dette medikamentet. Uansett er det virkestoffet buprenorfin som er det du ønsker å trappe ned på – hvilken produsent det er, er jo ikke så viktig.

Så  til spørsmålet. Hvor gradvis bør du trappe ned? Vi skjønner at du gjerne vil ha en nedtrappingstabell, men så spesifikk er det vanskelig å være. Vi skal være så konkrete vi kan. Det er viktig at du bruker tid på dette. For risikoen er at hvis du gjør det for fort, vil du bli ganske dårlig og det øker risikoen for tilbakefall eller at du må øke dosen buprenorfin igjen.

Prøv f.eks. å gå ned 1 mg i døgnet i 8 døgn. Hvis du nå er på 16 mg i døgnet, vil du da være på 8. Etter dette er det kanskje lurt å bare gå ned 0,5 mg i døgnet (dette har du jo erfaring fra med Temgesic) . Gjør du det i 8 døgn, vil du være nede i 4 mg. Deretter kan du forsøke å gå ned 0,5 mg hvert annet døgn. Da vil du være på 0 etter omtrent 30 døgn. NB: Dette er ikke en plan satt opp i samråd med lege eller annet helsepersonell. Vi kjenner heller ikke din situasjon veldig godt, så du bør se på våre anbefalinger som veiledende. I dette heftet (side 12) er det en nedtrappingsplan på buprenorfin fra Helse Bergen/Haukeland. Den går over én uke, og er etter vår oppfatning noe optimistisk fordi den er så rask. Vi tenker at så mye som du har fått til, er det verdt å bruke godt med tid for å senke risikoen for tilbakefall og minske abstinenser.

Du bør være forberedt på at du vil få ubehag/abstinenser/bli litt usjen i kroppen uansett hvor sakte du trapper ned. Det er overgangen til å bli helt ren som er den vanskeligste uansett hvor riktig du gjør nedtrappingen. Buprenorfin er depotmedisin, og ettervirkninger/ubehag vil uansett vedvare temmelig lenge. Selve stoffet er nok fysisk ute av kroppen din en ukes tid etter siste inntak, men reseptorene i hjernen som buprenorfinen har påvirket, trenger tid for å normalisere seg.

Det er selvsagt opp til deg, men bare for å lufte tanken: Har du vurdert å be om noen form for oppfølging eller hjelp i denne fasen? Noen å snakke med? En eller annen form for medisinsk støtte ifm abstinenser/kroppslig ubehag/psykisk uro/søvnmangel osv.? Er dette noe LAR tilbyr? Disse tingene trenger du ikke ta stilling til med én gang, men det kan være greit å ha i bakhodet. For det er ikke usannsynlig at du vil ha behov for en eller annen støtte og oppfølging på vanskelige dager. Det kan kanskje også finnes noen som har erfaringer og tips i en av LAR sine brukerforeninger. Om du ikke allerede har gjort det, kan du jo vurdere å ta kontakt med enten LAR-Nett Norge (daglig leder bor i Bergen, og har kontor der) eller proLAR.

Legg igjen en kommentar