Barndom med rus, hvordan unngår man problemer senere?

Hei Jeg vokste opp med en mor som hadde mye psykiske problemer og mye alkoholproblemer. Dette førte at jeg begynte å drikke tidlig. Jeg er i dag voksen og har ingen problemer med alkohol og har et veldig bevist forhold til rus. Blant annet fordi jeg vet at jeg er i en risikogruppe. Jeg er veldig glad i et glass vin eller to til maten og min strekk er at jeg skal komme til et punkt der jeg må gjøre ett enten-eller-valg. Så jeg lurte på om dere har noe tips for å unngå å få rusproblemer, evt. noe tips på hvordan man kan tidlig merke at man har et rusproblem.
Kvinne, 20 år fra Hordaland

For det første vil vi si at du har gjort en veldig imponerende jobb med ditt forhold til alkohol. Du virker veldig bevisst på farene ved å drikke for mye, bl.a. med tanke på arvelighet (mer om det under). Når du tar tak i dette mens du ennå er såpass ung, taler det til din fordel på alle mulige måter.

Tips for å unngå rusproblemer.
For å unngå rusproblemer er det ofte viktig å være oppmerksom på sitt eget forbruk, f.eks. ved å føre logg over hvor mye du drikker. Det kan også være lurt å følge Nasjonalt folkehelseinstitutt sine anbefalinger for alkoholkonsum. Langvarig høyt alkoholforbruk øker risikoen for utvikling av sykdommer i hjernen og nervesystemet, leversykdommer, betennelse i bukspyttkjertelen, økt blodtrykk, blødninger (særlig i fordøyelsesorganene), hjerneslag, enkelte former for kreft, samt fosterskader. Risikoen for leverskade synes å øke ved daglig inntak på over 2 alkoholenheter (1 alkoholenhet tilsvarer for eksempel 1 glass vin eller 1 drink). Med tanke på det de sier, er en tommelfingerregel å holde seg under 1 enhet alkohol per dag.

Du sier at du er veldig glad i et glass vin eller to til maten. Det er ingen grunn til at du ikke skal nyte alkohol så lenge du er bevisst på å begrense det mest mulig. For å få til det, kan en begynnelse kan være å øve seg på moderasjon. Det finnes ingen trylleformularer for å begrense drikkingen, men her kommer noen råd:

Hvordan kan man tidlig merke at man har et rusproblem?
For å finne ut av dette, kan du gå gjennom kriterer man mener skal til for å ha et rusproblem/alkoholproblem. Ifølge et mye brukt diagnoseverktøy, DSM-IV, foreligger det avhengighet («dependece») hvis minst tre av følgende symptomer har vært til stede i løpet av de siste 12 måneder.

•De to første omhandler overveiende fysiologiske forhold:
1. Toleranseøkning
2. Abstinenssymptomer
•De to neste handler om å unnlate å handle i tråd med egen planer og intensjoner:
3. Personen konsumerer mer enn han/hun hadde tenkt
4. Personen har et vedvarende ønske om å slutte og har gjort flere mislykkede forsøk på det
•Det neste handler om at rusbruken er blitt et svært dominerende trekk ved personens liv:
5. Personen bruker svært mye av sin tid til rusmiddelbruk og rusrelatert virksomhet
•De to siste handler om negative sosiale og helsemessige konsekvenser for brukeren:
6. Forbruket har ført til at personen har oppgitt viktige sosiale, yrkesmessige eller fritidsrelaterte aktiviteter
7. Bruken fortstetter bruken på tross av at personen erkjenner at det foreligger betydelige kroppslige og psykiske skadevirkninger

Her kan du lese om forskning på avhengighet. Du kan også ha nytte av å lese artikkelen Symptomer og tegn på alkoholisme (NHI.no – Norsk Helseinformatikk)

Arv og rusproblemer.
Både gener og miljø spiller en rolle for utvikling av rusproblemer. Det kan være at du har arvet en generell sårbarhet for å utvikle rusproblemer, men denne trenger ikke å føre til alkoholproblemer. Det er altså flere årsaker til alkoholisme. Alkohol er et rusgivende middel som gir en følelse av velbehag, egen kraft eller styrke. Men virkningen er også avhengig av situasjon, kultur og forventning. Såkalte ”læringsteorier” ser på alkoholisme som ”uheldig innlært” omgang med alkohol som det er mulig å korrigere. For eksempel: når personen ikke drikker føler han/hun usikkerhet og angst, mens alkoholinntak forbindes med avspenning og kontroll med situasjonen. Innlærte drikkeskikker både hjemme og ute spiller derfor en stor rolle for menneskers omgang med alkohol og risiko for utvikling av et misbruk og alkoholisme. I slike teorier har altså miljøet den vesentligste betydningen.

Men på den andre siden viser en del forskning at sjansen for å utvikle alkoholisme er mange ganger så stor blant de nærmeste slektninger til alkoholikere. Biologiske fedre med tung alkoholisme har en overvekt av alkoholiserte sønner, men ikke døtre, mens biologiske mødre med tung alkoholisme har en overvekt av alkoholiserte døtre. Likevel blir 80 % av dem med alkoholmisbrukende far eller mor ikke selv alkoholikere. Arv er derfor bare én av mange faktorer. Hvor den arvemessige disposisjon for øket risiko for alkoholisme er lokalisert på genet er ikke avklart.

Arv spiller inn, men det er en generell risiko for alkoholisme som arves, ikke spesifikke avhengighetsgener. Arveligheten kan ofte omfatte flere forskjellige personlighetstrekk. Andre arvelige faktorer er knyttet til graden av intensitet i positive rusopplevelser, ubehag forbundet med rus, ubehag knyttet til bakrus, grad av abstinenssymptomer ved gjentatt bruk, m.m. Men miljømessige forhold i hjem, blant venner og på arbeidsplass, særlig grad av «fuktighet» i miljøet, bidrar også til risikoen for utvikling av alkoholavhengighet.

Man regner med en arvelig betinget sårbarhet for visse former for alkoholisme. Forskningen viser for eksempel at eneggete tvillinger likner mer på hverandre når det gjelder alkoholbruk enn toeggete (som ikke har helt likt arvestoff). De som er adoptert bort svært tidlig, likner mer på sine genetiske foreldre som har gitt dem genene enn på sine adoptivforeldre som har gitt dem miljøet når det gjelder grad av alkoholproblemer. Funnene gjelder imidlertid først og fremst de som får alkoholproblemer tidlig og særlig gjelder det menn. Det er dessuten slik at en del av den genetiske sårbarheten gjelder generelle faktorer som evne til tidlig læring av sosialt samspill og liknende.  Det er også slik at bare en del av tendensen til alkoholproblemer kan forklares ved arv. Hyppigheten av bruk, drikkemåten og alderen for når man begynner, er minst like viktig. Men det er riktig å si at dersom det er mange med alkoholproblemer i en familie, er det spesielt viktig å advare mot bruk av alkohol, å utsette bruken så lenge som mulig og være særlig forsiktig med alkohol i det hele tatt.

• Her kan du lese om alkoholisme i Det Store Norske leksikon
• Her kan du lese om biologiske virkningsmekanismer og noen kliniske effekter av alkohol
• Forskning.no om alkoholens arv

og hvis du noen gang skulle trengE hjelp …

Rushjelp på nettet.
Stiftelsen Bergensklinikkene sin internettside for tester og selvhjelpsprogrammer, blant annet for alkohol. Bruken av testene og selvhjelpsprogrammene kan skje helt anonymt på internett. Selvhjelpsprogrammene er beregnet for personer med milde til moderate alkoholproblemer, som lever i stabile boforhold og er i kontakt med venner, slektninger eller kollegaer. Her finner du informasjonen du trenger.

Rushjelp  i det ofentlige.
Hvis du føler at du trenger mer aktiv støtte og rådgivning kan du søke hjelp via fastlegen din. Det finnes forskjellige polikliniske behandlingsopplegg, men da må du få en henvisning fra fastlegen. Du er også hjertelig velkommen til å ringe oss på 08588, alle dager mellom 11 og 19, for en uformell, anonym samtale om dette. Du kan også chatte med oss alle hverdager mellom 14 og 17. Vi kan gi deg ytterligere informasjon og veiledning.

Andre muligheter.
Det finnes også bøker som kan hjelpe deg. Et eksempel er Fanny Duckert: Alkohol og livsstil – Strategier for moderasjon, SERITI forlag (2003). Hensikten med denne boken er å hjelpe deg med å finne ut hva et alkoholproblem er. Dernest å gi praktisk veiledning i hvordan endringer kan gjennomføres, slik at de blir realistiske og mulige å leve med. Hvis du vil lese mer om dette, kan du kikke her.