Rusmisbruk

Hvilke helseskader kan forekomme ved jevnlig bruk av cannabis?

1. Korttidsvirkninger

Virkningen av cannabis er sterkt avhengig av brukerens personlighet, forventninger og miljø, samt rusdosen. Rusen kan gjøre brukeren avslappet og pratsom, og forsterker ofte sansene, spesielt inntrykk av farger, smak og musikk. Man kan oppleve seg selv om mer åpen og sosial, med hyppige latteranfall. Rusen svekker den kritiske sansen, og brukeren kan ofte oppføre seg ”fjollete”. Cannabis gir både dempende og svakt hallusinogene symptomer, noe som innebærer endret virkelighetsoppfatning.

Ruseffekten inntrer allerede kort tid etter at røyken er inhalert, med en topp etter ca. 20-30 minutter. Brukeren får som oftest økt puls, rødhet i øynene, tørr munn, samt økt matlyst. Fortsetter man å røyke, vil virkningen vedvare. Man kan også oppleve ubehagelige virkninger hvis man fortsetter å røyke. Etter noen timer er den subjektive rusen etter et typisk enkeltinntak normalt over, men svekkelse av koordinasjonen, konsentrasjonen og reaksjonsevnen er påvist opptil 24 timer etter inntak.

Rusen kan også føre til svimmelhet og trøtthet. Når koordinasjonen, konsentrasjonen, reaksjonsevnen og vurderingsevnen blir svekket, øker sjansen for lite gjennomtenkte handlinger eller ulykker. I forhold til bilkjøring kan dette eksempelvis innbære at man overser rødt lys eller stoppskilt fordi man bare konsentrerer seg om enkelte sider ved bilkjøringen.

Videre kan korttidsminnet og tidsoppfatningen forstyrres. Korttidsminnet kan være nedsatt opptil et par dager etter rusen. Akutte depresjoner, angst eller forfølgelsesforestillinger kan også forekomme. Dette avhenger av personlighet og omstendigheter, sinnstilstand, mengde inntatt stoff og innhold av THC.

Virkelighetsoppfatningen kan bli forvrengt med forstyrrelse av syn og hørsel. Kortvarige symptomer på sinnssykdom kan utvikles, særlig i form av forfølgelsesforestillinger. Akutt livstruende forgiftning ved bruk av en vanlig rusdose anses å være sjelden. Virkningene kan dessuten forsterkes dersom man bruker rusmidlet sammen med andre narkotiske stoffer og/eller alkohol.

De siste 20 årene er det publisert flere rapporter som viser til en sammenheng mellom cannabisbruk og akutt hjerteinfarkt og hjerneslag.

2. Langtidsvirkninger 

Fysiske langtidsvirkninger: Røyking av cannabis reduserer trolig kroppens immunforsvar, og kan påvirke hormonbalansen med mulige menstrusjonsforstyrrelser hos kvinner og redusert sædcelleantall hos menn.

Psykiske langtidsvirkninger: Langvarig bruk øker risikoen for angst- og depresjonsreaksjoner og kan utløse psykoser hos disponerte individer. Dette kan vanskeliggjøre behandlingen av sinnslidelser som schizofreni og depresjonstilstander. Det er likevel ikke påvist at bruk av cannabis fører til livsvarige hjerneskader, men det kan muligens gi en reduksjon av enkelte intellektuelle funksjoner.

En har ment at det såkalte amotivasjonssyndromet skyldes bruk av cannabisstoffer. Syndromet utvikles særlig hos unge, mottakelige individer. De blir likegyldige, apatiske, får nedsatt konsentrasjonsevne, nedsatt toleranse for skuffelser, samt får uvilje mot å gi seg i kast med nye oppgaver. Det er imidlertid vanskelig å skille mellom hva som skyldes stoffbruken, og hva som skyldes miljøfaktorer, f eks. «gjengens spilleregler» for atferd og livsstil. (KILDE: Nasjonalt folkehelseinstitutt)