Røyking

Dette svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lov- og regelverk kan ha skjedd siden publisering.

rustlf-logo 75x67Er følelsen av å røyke hasj eller marihuana osv den samme som å være full? Eller er det noe annet man blir «høy» av?
Kvinne, 28 år fra Nord-Trøndelag

 

Nei, det er nok ganske ulike rusvirkning på cannabis (hasj, marihuana osv) og alkohol.

Cannabis.

Rusvirkning av cannabis.
Cannabis gir både dempende og svakt hallusinogene symptomer, og kan føre til en endret virkelighetsoppfatning. Det skilles mellom to typer ruspåvirkning fra cannabis. Den første er akutt rus og har to faser. Den andre er en langsiktig, kronisk ruspåvirkning.

Korttidsvirkninger
Virkningen av cannabis er sterkt avhengig av brukerens personlighet, forventninger og miljø, samt rusdosen. Rusen kan gjøre brukeren avslappet og pratsom, og forsterker ofte sansene, spesielt inntrykk av farger, smak og musikk. Man kan oppleve seg selv om mer åpen og sosial, med hyppige latteranfall. Rusen svekker den kritiske sansen, og brukeren kan ofte oppføre seg ”fjollete”. Cannabis gir både dempende og svakt hallusinogene symptomer, noe som innebærer endret virkelighetsoppfatning.

Ruseffekten inntrer allerede kort tid etter at røyken er inhalert, med en topp etter ca. 20-30 minutter. Brukeren får som oftest økt puls, rødhet i øynene, tørr munn, samt økt matlyst. Fortsetter man å røyke, vil virkningen vedvare. Man kan også oppleve ubehagelige virkninger hvis man fortsetter å røyke. Etter noen timer er den subjektive rusen etter et typisk enkeltinntak normalt over, men svekkelse av koordinasjonen, konsentrasjonen og reaksjonsevnen er påvist opptil 24 timer etter inntak.

Rusen kan også føre til svimmelhet og trøtthet. Når koordinasjonen, konsentrasjonen, reaksjonsevnen og vurderingsevnen blir svekket, øker sjansen for lite gjennomtenkte handlinger eller ulykker. I forhold til bilkjøring kan dette eksempelvis innbære at man overser rødt lys eller stoppskilt fordi man bare konsentrerer seg om enkelte sider ved bilkjøringen.

Videre kan korttidsminnet og tidsoppfatningen forstyrres. Korttidsminnet kan være nedsatt opptil et par dager etter rusen. Akutte depresjoner, angst eller forfølgelsesforestillinger kan også forekomme. Dette avhenger av personlighet og omstendigheter, sinnstilstand, mengde inntatt stoff og innhold av THC.

Virkelighetsoppfatningen kan bli forvrengt med forstyrrelse av syn og hørsel. Kortvarige symptomer på sinnssykdom kan utvikles, særlig i form av forfølgelsesforestillinger. Akutt livstruende forgiftning ved bruk av en vanlig rusdose anses å være sjelden. Virkningene kan dessuten forsterkes dersom man bruker rusmiddelet sammen med andre narkotiske stoffer og/eller alkohol.

De siste 20 årene er det publisert flere rapporter som viser til en sammenheng mellom cannabisbruk og akutt hjerteinfarkt og hjerneslag.

Langtidsvirkninger
Fysiske langtidsvirkninger: Røyking av cannabis reduserer trolig kroppens immunforsvar, og kan påvirke hormonbalansen med mulige menstrusjonsforstyrrelser hos kvinner og redusert sædcelleantall hos menn.

Psykiske langtidsvirkninger: Langvarig bruk øker risikoen for angst- og depresjonsreaksjoner og kan utløse psykoser hos disponerte individer. Dette kan vanskeliggjøre behandlingen av sinnslidelser som schizofreni og depresjonstilstander. Det er likevel ikke påvist at bruk av cannabis fører til livsvarige hjerneskader, men det kan muligens gi en reduksjon av enkelte intellektuelle funksjoner.

En har ment at det såkalte amotivasjonssyndromet skyldes bruk av cannabisstoffer. Syndromet utvikles særlig hos unge, mottakelige individer. De blir likegyldige, apatiske, får nedsatt konsentrasjonsevne, nedsatt toleranse for skuffelser, samt får uvilje mot å gi seg i kast med nye oppgaver. Det er imidlertid vanskelig å skille mellom hva som skyldes stoffbruken, og hva som skyldes miljøfaktorer, f eks. «gjengens spilleregler» for atferd og livsstil.

Skadevirkninger av cannabis.
De vanligste skadevirkninger er kronisk bronkitt og kreft i luftveier og munnhule/svelg. Kombinasjonen av cannabis og tobakksrøyking gir økt risiko for utvikling av KOLS. Cannabisrøyking forstyrrer hormonbalansen hos både kvinner og menn. Røyking under graviditet
har ulike negative effekter på fosteret (blant annet lavere fødselsvekt, kortere kroppslengde og kognitive senskader).

Alkohol

Når alkohol inntas, passerer det over kroppens cellemembraner og over blod-hjernebarrieren. Derfor kan alkohol påvirke sentralnervesystemet. Hvilke virkninger som dominerer rusen vil blant annet være avhengig av alkoholkonsentrasjonen i blodet. Påvirkning av sentralnervesystemet gir hevet stemningsleie, redusert feilkontroll, økt impulsivitet, kritikkløshet og økt risikovillighet. I tillegg kommer svekket hukommelse, bevissthetsreduksjon og redusert bedømmelsesevne. Det er store individuelle forskjeller.

Allerede ved en alkoholkonsentrasjon i blodet opp mot 0,5 promille føler man seg vanligvis lett påvirket. For mange personer vil en ”vanlig festpromille” gjerne være i området omkring 1 promille. I området 1-2 promille blir de uønskede virkningene gradvis mer uttalte, og man blir bl.a. ustø, trøtt og sløv. Ved svært høy promille kan pustesenteret i hjernen lammes. En alkoholkonsentrasjon omkring 3 promille eller høyere kan være dødelig.

På grunn av virkningene på sentralnervesystemet blir risikoen for skader, ulykker og vold økt etter inntak av alkohol. Bruk av alkohol over tid øker også risikoen for utvikling av avhengighet; alkoholisme. Det finnes ingen sikre nedre grense for mengde og hyppighet av alkoholinntak for å utvikle avhengighet hos disponerte personer.

Virkninger på helsen forøvrig
Gjentatt og stort alkoholinntak øker risikoen for høyt blodtrykk, hjerneslag, enkelte former for kreft og leversykdom. Risikoen for skader på en rekke indre organer er økt ved daglig inntak av tre alkoholenheter, for eksempel 3 små glass vin hver dag. Inntak tilsvarende ett til to små glass vin per dag, øker risikoen for enkelte kreftformer hos henholdsvis kvinner og menn, iflg den internasjonale ekspertrapporten fra høsten 2007.

Alkohol øker også risikoen for fosterskader. Helsedirektoratet anbefaler derfor at kvinner unngår alkohol fra de planlegger graviditet til barnet er født. Risikoen for fosterskader er til stede både i begynnelsen og under hele svangerskapet. I ammeperioden bør kvinnen være forsiktig med alkohol, fordi alkohol går over i morsmelken.

Hos yngre personer er det ingen holdepunkter for at alkohol har gunstige helsevirkninger. For personer eldre enn 40-50 år synes det mulig at jevnlig inntak av moderate mengder alkohol, for eksempel ½ – 1 lite glass vin kan være gunstig med tanke på utvikling av hjerte-karsykdommer. Flere statistiske undersøkelser tyder på det. Men det kan være store individuelle forskjeller både når det gjelder gunstige og ugunstige virkninger, avhengig av eventuell samtidig tilstedeværelse av risikofaktorer. Det er også vanskelig å anbefale jevnlig bruk av et rusgivende og avhengighetsskapende stoff som «medisin».

Var du fornøyd med svaret? Gi oss tilbakemelding her!

Send inn spørsmål

Personlig kodeord Finn tilbake til ditt spørsmål ved å lage et kodeord du senere kan søke med. Du får svar så fort som mulig, innen en uke.
NB! RUSinfo er en anonym tjeneste. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord.  

Send inn spørsmål

Personlig kodeord Finn tilbake til ditt spørsmål ved å lage et kodeord du senere kan søke med. Du får svar så fort som mulig, innen en uke.
NB! RUSinfo er en anonym tjeneste. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord.  

fant du ikke det du lette etter?

Personlig kodeord Finn tilbake til ditt spørsmål ved å lage et kodeord du senere kan søke med. Du får svar så fort som mulig, innen en uke.
NB! RUSinfo er en anonym tjeneste. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord.  

Tjenesten er stengt fredag 17. mai og hele pinsen.

 

Vi åpner igjen tirsdag 21. mai kl 11.