Alkoholmisbruker

Jeg er ei ung kvinne som har en pappa som drikker. Jeg har en yngre bror og foreldrene mine er skilt. Pappa har en tildens til å ringe meg når han er ruset. Han ruser seg nærmest for alt nå. Men i små perioder er han frisk og tilstede for oss. Han har drukket så lenge at han har fått angst og depresjoner. For han er jeg trøst og en som kan hjelpe. Jeg er i gang å tar utdannelse innenfor helse. Han bruker det at vi i helse vesnet skal hjelpe andre. Men jeg føler at det blir for nært og vanskelig. Jeg er sint på ham og gla i ham. Hva skal jeg gjøre eventuelt og noen råd om hvordan jeg kan prøve og få ham til å tenke på å bli rusfri.
Mann, 18 år fra Nordland

Det finnes ingen fasit på hvordan man bør gå fram for å få noen til å innse at de kanskje trenger hjelp. Prøv å fortell ham hvordan du opplever situasjonen, hvorfor du er bekymret for henne og hvorfor du ønsker at han skal få hjelp. Du kan også fortelle ham at du er redd for å såre han, men at du opplever at dette er viktig. Du kan spørre ham hva han ville gjort hvis han var deg og opplevde det slik som du gjør. Hvis du ønsker å prate med noen om dette, finnes det en hjelpetelefon for pårørende; 22 99 34 90. Du kan gå inn på nettsidene deres; Veiledningssenteret for pårørende. Du kan også kontakte Al-anon.

Dessverre er det veldig vanskelig å hjelpe peroner med alkoholavhengighet, særlig hvis de ikke skjønner selv at de har et problem. Du kan forsøke å konfrontere han med dine bekymringer, fortelle han hvordan du opplever han nå i forhold til tidligere. Hvis du synes det er vanskelig å gjennomføre en slik samtale legger vi med noen gode tips om samtaleteknikk:

Her følger noen tips for kommunikasjon med en som misbruker alkohol:

• Vær rolig når du snakker med personen, og ikke vær urimelig.
• Spør personen om hans/hennes misbruk i stedet for å komme med antakelser.
• Når personen er ferdig med å snakke, gjenta det han/hun har sagt (slik du har forstått det) så han/hun kan få sjansen til å rette opp eventuelle misforståelser.
• Snakk konkret om personens handlinger, heller enn å snakke om hans/hennes personlighet/karakter.
• Bruk uttallelser som begynner med «jeg» heller enn uttallelser som begynner med «du». F.eks.: “Jeg opplever at jeg blir bekymret/sint/frustrert når du….» i stedet for: “Du gjør meg bekymret/sint/frustrert…»
• Hold deg til saken, nemlig personens misbruk. Ikke bli dratt inn i krangler eller diskusjoner om andre tema.
• Ikke kritiser personens misbruk.
• Prøv å unngå betegnelser som alkoholiker eller andre negative beskrivelser av personen.

Hva hvis han ikke er villig til å endre seg?

• Unngå negative tilnærminger som skaper skyldfølelse, slik som straffeprekner/moralisering. Dette bidrar sjelden til endring.
• Unngå forsøk på å kontrollere personen ved bestikkelser, sutring/syting, trusler, gråt o.l.
• Ikke bruk alkohol eller andre stoffer sammen med personen.
• Ikke ta over ansvaret for personens plikter.
• Ikke lag unnskyldninger eller dekk over for personen.
• Ikke nekt personen grunnleggende behov som mat, klær og husly (men gi ham/henne heller ikke penger til det).

Dersom han er villig til å gjøre noe for å endre situasjonen kan du spørre  han om det er noe konkret du kan hjelpe han med, f.eks. å følge han til legen for å be om henvisning til behandling.

Hvis han ikke innser at han trenger hjelp er det ikke mye du kan gjøre. Det kan kanskje hjelpe å tipse legen hans om at han misbruker alkohol. Legen har taushetsplikt, men kan likevel motta bekymringsmeldiniger ang sine pasieneter.