Alkohol

Hvilke helseskader kan forkomme av alkoholisme?

Virkninger på kroppen

1. Virkninger på sentralnervesystemet

Alkohol kan passere over kroppens cellemembraner og over blod-hjernebarrieren. Derfor kan alkohol påvirke sentralnervesystemet. Hvilke virkninger som dominerer rusen vil blant annet være avhengig av alkoholkonsentrasjonen i blodet. Påvirkning av sentralnervesystemet gir hevet stemningsleie, redusert feilkontroll, økt impulsivitet, kritikkløshet og økt risikovillighet. I tillegg kommer svekket hukommelse, bevissthetsreduksjon og redusert bedømmelsesevne. Det er store individuelle forskjeller. Allerede ved en alkoholkonsentrasjon i blodet opp mot 0,5 promille føler man seg vanligvis lett påvirket. For mange personer vil en ”vanlig festpromille” gjerne være i området omkring 1 promille. I området 1-2 promille blir de uønskede virkningene gradvis mer uttalte, og man blir bl.a. ustø, trøtt og sløv. Ved svært høy promille kan pustesenteret i hjernen lammes. En alkoholkonsentrasjon omkring 3 promille eller høyere kan være dødelig.

På grunn av virkningene på sentralnervesystemet blir risikoen for skader, ulykker og vold økt etter inntak av alkohol. Bruk av alkohol over tid øker også risikoen for utvikling av avhengighet; alkoholisme. Det finnes ingen sikre nedre grense for mengde og hyppighet av alkoholinntak for å utvikle avhengighet hos disponerte personer.

2. Virkninger på helsen forøvrig

Gjentatt og stort alkoholinntak øker risikoen for høyt blodtrykk, hjerneslag, enkelte former for kreft og leversykdom. Dette er de vansligste skader ved alkoholisme. Risikoen for skader på en rekke indre organer er økt ved daglig inntak av tre alkoholenheter, for eksempel 3 små glass vin hver dag. Inntak tilsvarende ett til to små glass vin per dag, øker risikoen for enkelte kreftformer hos henholdsvis kvinner og menn, iflg den internasjonale ekspertrapporten fra høsten 2007.

Alkohol øker også risikoen for fosterskader. Helsedirektoratet anbefaler derfor at kvinner unngår alkohol fra de planlegger graviditet til barnet er født. Risikoen for fosterskader er til stede både i begynnelsen og under hele svangerskapet. I ammeperioden bør kvinnen være forsiktig med alkohol, fordi alkohol går over i morsmelken.

Hos yngre personer er det ingen holdepunkter for at alkohol har gunstige helsevirkninger. For personer eldre enn 40-50 år synes det mulig at jevnlig inntak av moderate mengder alkohol, for eksempel ½ – 1 lite glass vin kan være gunstig med tanke på utvikling av hjerte-karsykdommer. Flere statistiske undersøkelser tyder på det. Men det kan være store individuelle forskjeller både når det gjelder gunstige og ugunstige virkninger, avhengig av eventuell samtidig tilstedeværelse av risikofaktorer. Det er også vanskelig å anbefale jevnlig bruk av et rusgivende og avhengighetsskapende stoff som «medisin». (KILDE: Nasjonalt folkehelseinstitutt)

Vi anbefaler deg også å lese om dette i vår Brosjyre om alkohol, og på ung.no/alkohol.